Egentlig var planen en veldig navlebeskuende nyttårsblogg. Det som skjer utenfor egen navle er bare vondt tenke på for tiden. Dessverre tok jeg av bare 5 kg på helsefarmen, og norwalkvirusene kom litt for sent, så egen navle ble ikke sett i 2023, men kanskje blir 2024 et navlebeskuende år. Håper det for min del. Tåler dårlig verdensnyhetene.
Av store begivenheter verdt fortelle om fra 2023 kommer oppdagelsen av blåmuggosten først. Via Skottland og USA oppdaget jeg denne kortreiste maten. Blåmuggost ble det første jeg kjøpte etter hjemkomst fra Thailand. Blåmuggost er godt.
I Thailand begynte jeg å studere tatoveringer. Følte jeg skilte meg ut der jeg gikk umalt. Mulig det er Alzheimeren som spiller meg et puss, men var ikke tatoveringer for folk som ønsket skille seg ut? Nyttårsforsetter er ikke min greie, men kommer nok til å skille meg ut i 2024 også. Som ung fotballspiller i Sør-Aurdal lærte jeg en del forskjellig. Enkelte seniorer påsto blant annet at damer var desidert best når de hadde fått sleppet. Det samme kan ikke sies om tatoveringene deres.
Hva annet kan sies om 2023? Blåmuggosten var forresten ikke eneste store oppdagelse. Jeg oppdaget for alvor gleden ved det lette liv i 2567. Neste nyttårsfeiring tror jeg blir overgangen til 2568. Denne sommeren vil forhåpentligvis bringe inntekter nok til en lang vinterpause uten vinter neste vinter.
Skal vi oppsummere denne bloggen blir det vel 2 nyttårsforsetter. 1: ingen tatovering i 2024 heller. 2: være mer navlebeskuende eller selvopptatt som det også heter. Jeg er godt i gang. Av lærdom jeg husker fra ungdomsskolen er denne læresetningen: Onani er sex uten kvaler, elsker meg selv og har ingen rivaler.
Vil ønske alle et riktig godt nytt år. Hever du blikket ser du stjerner. Og rakk du ikke alt du skulle i 2024, så fortvil ikke. Du får en dag ekstra i 2024.