Noen ganger, faktisk plagsomt ofte, lurer jeg på om Frode Øverli overvåker meg. Kan jeg være modellen for flere av hans figurer? Gårsdagens Pondusstripe i VG fikk meg til å tenke på mitt flaueste øyeblikk. Heldigvis var jeg helt alene da det skjedde.
Det var i de dager jeg jobbet på kollektiv for ungdom med diverse utfordringer. Turnusen var 16 døgn på jobb og 12 døgn fri. I arbeidstiden var det vanskelig med tidfestede avtaler. Når vi var på rommet, altså mest mellom 23 og 08, hadde vi god tid til å drive på nettet. Jeg testet nettdating. Til min overraskelse var det flere damer som svarte, og en av dem fant jeg også teksten med. Vi skrev en del. Først gjennom en arbeidsperiode, så en friperiode og så en ny arbeidsperiode. Etter omtrent 5 uker med utveksling av tekst, på nett og sms, bestemte jeg meg for å ringe henne.
Samtalen fant sted på tur hjem fra jobb. Turen varer ca. 3 timer, så jeg rakk tenke litt både før og etter samtalen. For min del har sjekking stort sett foregått ved at jeg er blitt gjenglemt på fest av venner som synes vertinnen passer meg, eller andre lignende hendelser. Etter en ganske vellykket date engang spurte dama om når vi skulle ha neste date. Den tid den sorg var svaret hun fikk. Snakking er en velkjent strategi for å skaffe tid til å tenke. Ordene var tydeligvis velvalgte, for det ble flere dater. Merkelig nok. Ingen, absolutt ingen, kan forstå hvordan jeg vant fram med den kunstpausen for å få tid til å tenke. Den tid den sorg.
Tilbake til mitt flaueste øyeblikk. Jeg bestemte meg for å ringe denne damen jeg hadde chattet med. Bilder av henne på nettet røpet et meget vakkert utseende. Jeg bestemte meg for å være offensiv. Det hevdes at selvtillit er et bra sjekketriks. Selvtillit har ikke preget sjekkingen min, men på telefonen kan man jo late som.
Jeg fant navnet i telefonlisten. Trykte på grønt telefonrør og ventet. Etter en stund svarte det. Jeg hadde jo bestemt meg for en offensiv start og begynte med: Hei, det er Jørn. Jeg ville bare sjekke om stemmen din er like sexy som utseendet. Stemmen i andre enden var slett ikke sexy. Den var usikker. Det hørtes mest ut som en ungpikestemme. Til min skuffelse slet hun med å plassere meg. Litt rart synes jeg etter 5 uker med kommunikasjon under fullt navn på nettet. Telefonnummeret mitt hadde hun jo også.
Plutselig gikk det opp for meg at det var en ungjente jeg snakket med. Rutinen på kollektivet var at vi skulle godkjenne vennene ungdommene våre ønsket å opprettholde kontakten med. Det passer seg slett ikke for miljøterapeuter å ringe 16 år gamle jenter i rusmiljøet og fortelle dem at de er sexy.
5 uker tidligere hadde jeg ingen med dette navnet på telefonlisten min. Nå hadde jeg to.