En rolig dag

Om noen følger bloggen min så er de trolig møkk lei av kneet mitt. Trøsten må være at det er jeg også. De siste 5 dagene har jeg satt opp 28 meter skigard. 4 av 5 dager har jeg tatt det veldig rolig. Synes jeg. Søndag var kontordag. Mannskapsplan for sommeren ble laget. HMS-planen jobbes det med. Vi har fått forespørsel på et opplegg for 40 folkehøyskoleelever senhøstes. Mailer fra nye og gamle kunder skal besvares. Det er mangt å bruke fridagene på.

Søndagskveld oppdaget jeg at ankelen på høyre fot var borte. Den kjedet trolig livet av seg. Tanken min var blodopphopning grunnet stram kneskinne og lite bevegelse. Løsningen er enkel. Jeg tok av skinnen og sov i 7 timer. Sjokket var stort da ankelen fortsatt glimret med sitt fravær når jeg våknet.

Dagens første time gikk med til grubling rundt ankelens beste. Burde jeg ta det med ro og hvile ankelen? Burde jeg ta en arbeidsdag uten kneskinne? Fungerer kneskinnen om jeg setter den utenpå buksa? Er det nå jeg skal kontakte ekspertisen? Grubleriene ble avbrutt av telefonen. En ukjent bil var observert på lagerplassen vår. En kar losset skived. Kneskinnen ble satt på i raskt tempo. Buksa ble trukket utenpå og jeg var på tur til lagerplassen. Heldigvis var det bare en av de ansatte som kom til feil tidspunkt i ukjent bil.

Resten av dagen gikk med til å forklare nye oppgaver, klargjøre for snekkerprosjektet som starter på raftinglageret i morgen, hente bensin til aggregatet så mine to ansatte fikk jobbet, svare på noen telefonhenvendelser og rydde lastebilen for overskuddsmaterialer fra forrige jobb. Kanskje burde jeg kastet inn håndkleet fra morgenen, men det er jo ingen alternativ. To ansatte uten peiling på hva de skal gjøre ruinerer en bedrift ganske fort. Karene er flinke for all del, men noen må finne utstyret de skal bruke og forklare hva de skal gjøre. Inntil de kan det og vet hvor de finner verktøyet. Snekkerprosjektet på lageret kan utsettes, men det er ingen hull i timeplanen vår før 23. juni. Når og hvem skal ta igjen det vi utsetter nå? Av erfaring vet jeg svaret. Det blir daglig leder, og det blir på natterstid.

I en telefonsamtale med en ansatt, en samtale som skulle dreie seg om drill, endte vi trolig opp med å kjøpe en raft han visste om. Koordineringen av raftundersøkelser foregikk gående mellom de andre prosjektene jeg administrerte i dag.

Litt sosial var jeg også. Han som hjalp meg på byggsenteret er en tidligere lagkamerat fra fotballen. Vi fikk mimret litt mens vi stablet materialene på bilen.

Gravemaskin ble bestilt til en portmontering som skal skje i løpet av mai. Kunden kan faktisk møte oss den dagen også.

Da jeg tok kvelden ved 19.00 tiden så jeg at hevelsen i ankelen har gått litt ned i dag. Det hjalp med andre ord å ta det litt med ro. Håper hevelsen er helt borte innen neste uke. Da skal jeg tross alt til med skikkelige arbeidsdager igjen.