I følge bloggen min er dette innlegg nr. 100. Det er kjekt å skrive blogg. Får noen tanker ut av hodet på den måten. Tomrommet fylles opp av enda rarere tanker. Det er plass til utrolig mye rart i et hode. Bakgrunnen for bloggen var å skape en kanal for skolekritiske tanker. Den utvidet seg etter hvert. Det kommer nok en del systemkritiske innlegg utover vinteren. Den enkleste måten å unngå å bli gammel gretten gubbe på er uvitenhet. Det er så mye enkelt som er vanskelig. Fordi noen bare gjør jobben sin, eller fordi datamaskiner snakker ulike språk, eller fordi saksbehandler antar at alle har bakgrunnskjennskap til reglene de forvalter eller… For hver gang jeg må dypere inn i noe blir fortvilelsen større. For å vise til hva jeg mener poster jeg linken til første sak jeg las etter å ha skrevet denne bloggen: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/kRRpz9/brannvesenet-kjoepte-haandsprit-for-2500-kr-fikk-sjokkregning-paa-27400
Jeg har et hemmelig mål om 1000 lesere på et innlegg. Men det er ikke noe jeg sier til noen. Bloggingen vil skje så lenge det er gøy. I år har jeg 20 års jubileum for dagen det ble gøy å skrive.
Lærere
Grå, kjedelig
Tror de kan
Jeg blir også en.
Lærerstudent.
Jeg fikk et blikk av foreleseren da jeg leverte dette diktet i norsken på lærerskolen. Ordlyden var muligens litt bedre, men innholdet var slik. Blikket fra foreleseren formidlet noe. Om at han måtte tenke gjennom hva han hadde hørt. Det ble en liten pause før neste student kunne lese opp sitt. Ingen sa noe. Pausen sluttet med at foreleseren sa: Hm. Der var det noe.
For første gang var en tekst jeg leverte vurdert uten rødpenn. Den besto plutselig. 11 ord endret norskfaget fra å handle om rettskriving til formidling. Siden har jeg formidlet mangt, men et assortert utvalg av skrivefeil og tegnsettingskaos. Har aldri hært noen navn på mitt skriveproblem, men mangler takt. Dobbelt konsonant er, og blir, et mysterie på alt annet som går på takten i språket.
I løpet av bloggerkarrieren har to av innleggene mine blitt lest av flere enn 400. Natten i Lærdal er mest lest http://eitoganna.no/2020/09/pataleunnlatelse/ med min kryptonitt rett bak http://eitoganna.no/2020/10/min-kryptonitt/. Det skiller faktisk bare 5 lesere.
Jeg har blogget i to perioder. Det ble en lang, ufrivillig ferie i sommer da arbeidsdagene ble for lange til blogging på kvelden. Det er en klar trend at antall lesere er større i høst enn det var i vår. Av mine 5 mest leste innlegg er bare sosialt selvmord fra i vår.
Antall følgere holder jeg for meg selv, men kommer det en til blir det to-sifret. Burde selvfølgelig reklamert litt for hvordan du blir følger. Problemet er at jeg aner ikke svaret. Følger ingen blogg selv. Er bare innom Shetlandsblindheim i blant. Det er fordi facebooksiden hans sladrer slik min gjør. Målet er å skrive, men må jo innrømme at det er litt stas at noen tar seg bryet med å lese det jeg skriver. Ingenting tilsa at det skulle bli slik før Kverndokken tok en litt for lang pause i en forelesning i 2000. To år senere avsluttet jeg lærerstudiet med fordypning i norsk. Verden er rar. Selv den gang var det helt fjernt for hjernen min at jeg skulle stå i 10. klasserom 5 år på rad og undervise i norsk. Et av fagene jeg slet med i 12 år. Mang en gang har jeg synes synd på umodne gutter som får sin karrierevei bestemt av prestasjoner i 10. klasse.
Jeg tror fortsatt bare delvis på en egenskrevet bok, men et siste forsøk blir gjort i vinter. Bloggingen har en rolle der. Tilbakemeldingene, både i bokstaver og tall, forteller meg at en bok må skrives i en uhøytidelig fortellende stil. I hvilken grad jeg behersker det er noget usikkert, men det er sikkert at den stilen er den jeg behersker best, eller minst dårlig. De forrige forsøkene på bok har gitt meg erfaringer. Det er utvilsomt lettere å kjøpe en bok en å lage en selv og jeg er ingen fagmann. Fagbøker om skole får noen andre ta seg av.
Noen ganger undres jeg. Burde jeg ta bloggingen litt mer seriøst. Kunne jo med fordel lese gjennom tekstene før jeg publiserer dem. En del skrivefeil blir nok borte på den måten. På den andre siden er det langt verre å gi fra seg feil om teksten er lest gjennom. Da har jeg jo ikke oppdaget dem, selv om jeg har prøvd. Hjernen min er heldigvis lettlurt.
Og om du har noe på hjertet, så kommenter gjerne bloggene eller på facebooksiden min. Jeg liker andre mennesker og deres meninger, selv om jeg er huleboer mye av året.