Det er noen ting her i livet jeg mislykkes i. En slik greie er å bli i forhold. Har bestemt meg for å ta tak i det nå. Begynte å øve i går, slik at jeg skal være klar ved neste anledning.
Satte meg aktivt foran TV-skjermen, som mangler i leiligheten, for å se på serier. Dataskjermen ble en dårlig erstatning. Har skjønt fra tidligere forhold at evnen til å se på serier er helt essensielt. Kanskje faktisk det mest essensielle siden serier går 24/7, og det stort sett er mulig å hente dem frem igjen om det skulle være dødtid på kanalene.
Nå er jeg ganske vanskelig på film. Skrekkfilmer unngår jeg. Sliter nok med å sove uansett, så serier og filmer der folk gifter seg med vilt fremmede eller kapper huet av hverandre på andre måter unngår jeg. Sånne dere sit.com serier er som regel langt kjedeligere enn hverdagslivet mitt. Har ofte lurt på hvordan dere har det, dere som kan sette inn bilen på verksted å få den igjen kjørbar, bestille på nett og få det dere har bestilt, dra på jobb og oppleve at dere kunne følge planen fra dagen før, osv. Dere tror sikkert sit.com er fantasiserier? Mellom disse hverdagslivseriene går det drøssevis av serier med damer med pupper man må se, siden producer mener de er viktige for underholdningsverdien. Da blir det masse klaging for at jeg ser på pupper, selv om jeg med hånda på hjertet kan si at det slett ikke er for min del vi sitter foran TV-en.
Men i går bestemte jeg meg for å trene. Gikk inn på NRK.no. Tenkte underholdning måtte være underholdning. Så feil kan man ta. Endte opp med å se en dokumentar i 13 deler. Førstegangstjenesten. Nå er det så lenge siden jeg var inne til tjeneste at de kåte damene nok drev på andre arenaer, men resten av persongalleriet var jeg sammen med. Pluss mange andre skruer. Han som var så sløv at han gikk inn på feil rom å sovnet, hadde de ikke med. Takket være evnen til å gå feil antall trapper, tro at gule vegger var blå og tenke at noen måtte ommøblert rommet siste timen, sovnet han på feil rom og slapp straff siden befalet ikke fant han under leteaksjonen. En annen gang han bråvåknet skrev han under på papiret han ble vekket av. Ingen skjønte hvorfor han frivillig skulle være 3 mnd. lenger i militæret. Han hadde neppe skrevet under på det papiret heller, om han var våken under informasjonsmøtet.
En av de beste jegerne, han som hadde ryper, elg og isbjørn hengende over oppstillingsplassen, ble alltid sendt på kjøkkenet når vi skulle ha skarpskyting. Det var visst ikke forsvarlig å ha han med på øvelsene. Men hver helg fikk han hente ut sitt private våpen for å jakte. En som aldri hadde tatt i våpen og brente av 4 skudd på automat lenge før han skulle, fikk bare et iskaldt blikk, mens han som hadde mange deltagelser på landskytterstevnet fikk tiltale for å legge ned tomt våpen, på rett på plass, noen sekunder for tidlig. Våpeninstruktøren vår var en streng drittsekk, helt til han skjøt seg selv i foten med rødfis. Etter 4 uker på krykker var han mye hyggeligere.
I porten måtte vi sjekke vernepliktsboka til romkameratene våre, mens de utenlandske NATO-soldatene fikk kjøre inn uten noen sjekk. De hadde jo ingen identifikasjonspapirer. I løpet av en øvelse greidde vi å miste en beltevogn. Verdi: mange millioner. Tror ingen fant den igjen, mens jeg var i nord. Noen speidertropp fant vi ikke, men det var visst utenfor Nord-Norgepraksis å krige med rødfis i boligfelt på nattestid. Vi lærte også at AG3-er blir ødelagt om vi glemmer den under en tanks. Han ene fra Bærum døde nesten en natt, da han lurte seg inn i en metallboks for å sove. Fra den dagen sjekket han opp sykepleiere på sykestuen mens vi andre var ute på øvelser. Tror egentlig det var bare sykepleierne som stemte mot den ordningen. Han var jo ubrukelig i krig og fred. Når vi ikke var på øvelse klaget han på maten.
Romkameraten min som sov med kniv under hodeputen, i fall noen skulle angripe håret hans på natten, ble til en viss grad dekket inn i dokumentaren, mens han som snorket så jævlig at begge naborommene, og vi, hadde søvnproblemer var utelatt.
Tror egentlig dokumentaren kunne tatt med da vi malte 20 store steiner hvite eller smurte inn alle beltene på beltevogna med skokrem før inspeksjon også, men dokumentaren skulle vel ha litt troverdighet også? Soldatene som skurret gulvet i utstillingshallen slet i vert fall veldig med å tro det de så av skokremspor.
Godeste Flesvik gikk glipp av mange gode poenger, men litt hadde han da fått med i dokumentaren. Etter en kveld foran skjermen lurer jeg på to ting.
1: hvorfor var serien plassert under underholdning når den passer best under dokumentar eller sit.com?
2: hvor mange kjærestepoeng ville det egentlig gitt å sett en dokumentar fra førstegangstjenesten med kjæresten?