Kategorier
Reiseopplevelser

Merket, eller tagget som noen kaller det.

Publisert 21/03 2020, 11:59

I disse Coronatider er det greit å koble hjernen over på andre ting i blant. I dag varslet facebook at jeg ble tagget på et bilde. Noen sekunder senere var jeg i Rio de Janeiro. 23 år yngre. 23 kilo lettere. Litt mer hår. Samme t-skjorte.

I 2019 satte jeg opp skigard i Rogaland for første gang i mitt liv. Nærmere bestemt i Haugesund. Kjøreturen var betydelig lenger enn skigarden jeg satte opp, men det er bittelitt eventyrlyst i kroppen, så det ble ja til jobben. Kona i huset var hjemme. Hun var også utbrent lærer. Samtaletemaene var mange. Gjerdejobben ville jeg uansett rekke på en dag om jeg var litt sosial. Og litt sosial er jeg ofte. 

På et tidspunkt i samtalen nevnte jeg at bekjente i Haugesund hadde jeg få av. På våren samme år satt jeg ved siden av to fra Haugesund i et bryllup. Ut over det var det mannen til søstera til en venn. Så kom jeg på henne vi traff i Rio de Janeiro. I 1997 tilbragte jeg en mnd. i Rio. Plutselig en dag traff vi to norske jenter. Hun ene dro fort videre, mens vi hang sammen med den andre noen dager. Jeg fortalte kunden vår at jenta vi møtte var i Brasil for å spille fotball. At hun spilte der minst et år. 

Kunden ble veldig ivrig. Du snakker om bestevenninna mi. Jeg må melde henne og spørre. Det var rett. 22 år etter møtet i Rio hadde vi plutselig kontakt igjen. Facebook er fint slik. Gjennom en tagging i dag tok facebook meg altså tilbake 22 år. Til sol og strand. Middag med Høydalen, Kjemperud, Maaseide, Kvalheim, to svenske spillere og en jente fra Haugesund. Flamengo Beach. Netcombikinier. Skal sies at Netcom fikk bedre dekning etter hvert. Mitt eneste besøk på horehus. Diskotek i Rio var visst noe annet en det blåøyde nordmenn var vant til. Jesusstatue. Karneval. Språkforviklinger. Karneval. Bong Pizza. Coke var en dum bestilling i kiosk. Sukkertoppen. Feilkjøring med buss. Når kveldens siste buss parkerer i favelan (ghettoen) er det regnet som tabbe å sitte på, men 2 km spasertur i favelaen på sen kveldstid kan gå langt bedre enn ryktet tilsier. 

Cella mi på Grønland gir rom for mentale avstikkere. Det var greit med en avkobling i Rio akkurat nå. Og Haugesund. 

Livets sirkler er ett uttrykk som ofte gir mening. 

Legg inn en kommentar