Publisert 18/02 2020, 20:39
Mine elever og mine sjefer, altså politikerne, har omtrent samme forhold til kunnskap.
De siste 10 årene jeg jobbet som lærer fikk alle klassene mine spørsmål om tidspunktet de lærte at fingrene burde holdes andre steder enn i dørkarmen. Svaret var nedslående. Elevene hadde ikke lært det. Noe skurrer i hodet mitt, spesielt når 10. klasseelever mangler denne kunnskapen. Til tross for manglende kunnskap på området nekter elevene å holde fingrene i dørkarmen selv om jeg insisterer. De vet at det kom til å gjøre vondt. Jeg lurer veldig på hvordan de vet dette når de ikke hadde lært det.
Nesten alle elevene kan presentere en historie fra livets harde skole om tidspunktet de lærte om dørkarmer og fingre. Mange har selv hovedrollen i fortellingen, mens andre har søsken eller venner som har utforsket sjarmen med tunge gjenstander på hengsler.
Nå står det ingenting i læreplanen om dørkarmer eller å beholde fingre, men temaet interesserer meg såpass at det gjerne går en time i hver klasse til klemskader. En del elever, spesielt de ambisiøse i 10. klasse blir gjerne litt irritert når jeg kaster bort tiden deres. Vi har tross alt et stort pensum før eksamen.
Tilbake til timen. Min kverulering videre utfordrer elevene videre på hvordan kunnskapene om fingerklemmingens gleder har kommet inn i hodet deres uten at de har lært det. De forklarer meg at kunnskapen slett ikke er ervervet på skolen, ergo har de ikke lært det. Læring hører skolen til.
En del elever, gjerne de litt late, tar gjerne poenget mitt og skjønner at læring kan gjøres 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Kunsten er ikke å lese mest, men å kombinere og benytte kunnskapen best mulig. Disse elevene øker gjerne karaktersnittet sitt en del i løpet av våren. Det er rart med det når læringen økes fra 5 timer om dagen 5 dager i uka til 24 timer om dagen 7 dager i uka og kunnskap fra TV, ferier, spill og middagsamtaler blir relevant. Mange oppdager også at kunnskap kan brukes på tvers av fag.
De elevene som blokker ut når jeg forlater pensum og heller leser hele pensum, fordi læreren er så vimsete, oppdager gjerne at de får lite betalt for puggingen sin i forhold til elevene som har begynt å lære 24/7. Trøsten for disse pensumbundne er at politikken trenger påfyll av folk. Dagens skolepolitikere er jo helt klare på at læring hører skolen til. Kunnskap ervervet andre steder har liten verdi. I tillegg er de klare på at ett hvert samfunnsproblem bør løses med å putte det inn i skoleverket.
Noen ganger er det artig å se skolepolitikere klemme fingrene fordi livets harde skole har gått dem hus forbi.