Det er lørdagskveld. En hyggelig lørdag med flytting av en hyggelig tidligere kollega skal snart avsluttes med en hyggelig coronaavstandrusletur med et hyggelig vennepar.
Og hva finner hjernen det for godt å surre rundt på i en sådan stund? Den grubler på om vi skal trykke opp 1000 eller 2000 brosjyrer for aktivitetsfirmaet vårt. Satte opp skigard med en av de ansatte i går. Han hadde mange spørsmål om hvordan sommeren kom til å bli. Riktignok hadde han ikke på langt når så mange spørsmål rundt temaet som meg, men det er nå engang jeg, som arbeidsgiver som skal svare.
Snakket en stund med daglig ledere av største kunde. Hun var optimist. Sengeplassene var fullbokket hele juli og august. Av tyskere, nederlendere og dansker. Blir reiseforbudet opphevet, så går det strålende. Blir reiseforbudet stående står hun uten bestillinger. Det norske markedet kan de ikke jobbe mot før tyskerne, nederlenderne og danskene avbestiller. Dobbelbooking er noe dritt. Hun ønsket ikke ta sjansen. Jeg forstår det godt. I 2021 er det trolig atter utenlandske gjester som skal fylle sengene deres. Fornøyde kunder er beste markedsføring. Ett år uten fornøyde gjester fra hovedmarkedet betyr mer enn tapte inntekter. Markedsføringen må til en viss grad starte på nytt.
Samtalen med henne ga meg ingen gode svar som kunne trygge min ansatt. Det ble mer usikkerhet rundt hvem vi skulle markedsføre oss mot. Og hvordan. Internett er enkelt og billig. Skal du treffe et ukjent marked gjennom internett så er deg gjerne dyrt og vanskelig. Brosjyrer på sentrale steder treffer fortsatt godt, men hva er sentralt i Valdres for den kundegruppen vi ikke kjenner? Er det gjennomreisende nordmenn, hyttefolket eller de som kan nå oss på dagsturer vi har størst potensiale hos?
Han har søkt dagpenger med utgangspunkt i en deltidsstilling i vinter. Skal han trekke søknaden? Han spør fordi han vil ha svar. Jeg aner ikke. Han har ikke opparbeidet noen rettigheter hos oss dette året. Får vi for lite arbeid står de ansatte på bar bakke. Dagpengene han får, om han får noe betyr enormt for han, men minimalt for staten. Ut fra mitt ståsted er det økonomisk beste å si drit i dagpengene. Det er han som sliter om jeg ikke skaffer han arbeid. Bedriftsdrift er mer enn økonomi. Han fikk råd om å opprettholde søknaden. Den kan trekkes senere. Om vi har klarer svar.
Søndag skal jeg se på noen jobber. Vi ender med mellom 0-250 meter skigardsgjerding i etterkant av befaringen. Får vi 250 meter, så har vi til salt i såret en uke til. Vi har arbeid i 4-5 uker. Alt etter det er uvisst.
Coronareglene følges nøye. Tankene forandres i takt med dem. Oppheves innreiseforbudet er vi kanskje på plan a med aktivitetsbedriften. Da blir det trolig en hektisk allsidig sommer for oss. Opprettholdes innreiseforbudet må vi kaste ut markedsføring i et ukjent marked. Beholder hyttefolket inntektene sine, så holder trolig gjerdemarkedet seg. Mitt oppi alt dette skal jeg navigere i kompliserte regelverk der politikere og andre anser alle næringsdrivende som skurker. Det viktigste er å utforme regler vi ikke kan utnytte. Til nå har det ikke kommet noen støtteordning vi kan benytte. Utover at vi kan sjonglere med dagpengene til ansatte slik at de som har minst å rutte med kan jobbe mest hos oss i sommer. Aner ikke om det er lovlig, men vil bruke tiden min på å sikre dem økonomisk fremfor å finlese jus.
Gleder meg til å koble av med en tur. Forhåpentligvis er lørdagskvelder snart bekymringsfrie kvelder igjen. Godt å ha venner som flytter og rusler tur. Hjernen trenger pause.