Det hele begynte en tirsdag eller onsdag i slutten av august. En kar krabbet rundt utenfor Prix med en liten kompressor og sjekket lufttrykk på et lappet dekk. Siden jeg mistenkte lekkasje på egne dekk lurte jeg han til å sjekke lufttrykket på firmabilen også. Hadde jo fylt søndagen før, og bare glemt å sjekke igjen. Med en hukommelse ingen på aldershjemmet misunner meg skjer slikt ganske ofte. Noen ganger har jeg rett. Det er dessverre gjerne når jeg mistenker punktering og slikt. Han som krabbet rundt bilen min med kompressor er bilmekaniker. Og selger. Han ville heller selge nye framdekk enn å reparere på de gamle. Siden vi ønsker å være en mønsterbedrift er det greit å ha mønster i dekkene. 2 nye dekk ble bestilt.
Noen dager senere ringte jeg verkstedet for å høre hvorfor jeg ikke hadde hørt noe. Da fikk jeg høre at jeg ikke hadde hørt noe fordi de ikke visste, men rett før jeg ringte hadde de hørt noe, så tenkte å høre med meg om fredag klokken 09.00 passet.
Jeg hadde knapt avsluttet samtalen med bilverkstedet før det sto to menn i gule vester og vinket inn biler. Eller bil. De sto på en øde sidevei, så flertall av biler tok det nok sin tid å finne. De spurte etter div. papirer. Jeg ga dem div. papirene og fortalte om den nyavtalte avtalen om dekkskifte fredag klokken 09.00.
Kontrolløren spankulerte en runde rundt bilen. Så tittet han inn til meg og sa det var bra jeg hadde avtale om dekkskifte, for mønsteret, eller rettere sagt mangelen på mønster, kvalifiserte til gebyr. Han påpekte også at minst ett bakdekk burde skiftes. Knuste glass på ene baklyset og total mangel på halvparten av skiltlysene imponerte heller ikke, men de gapskrattet når jeg fortalte hvordan lysene hadde tatt kvelden. Vår hyggelige stund langt fra allfarvei endte med et papir der det sto at jeg skulle vise bilen i løpet av en mnd.
En mnd. er lenge. For noen. Fredagen var jeg innom verkstedet og fikk nye framdekk, og en time onsdag for å justere forstillingen. Verkstedet fikk også vite hvilke andre behov bilen hadde.
Timen onsdag ble avlyst siden delene de hadde bestilt glimret med sitt fravær. Litt etter ringte de og lurte på om jeg kunne komme onsdag som avtalt, siden de hadde begynt å diskutere hva de skulle bestilt. Da ble det nok en halv arbeidsdag uten produksjon. Men nå fikk de bekreftet at de hadde bestilt rett. Uka etter satte jeg bilen på verkstedet tirsdagkveld som avtalt. Onsdag ringte jeg for å sjekke når jeg kunne hente den. Hun som tok telefonen måtte sjekke. Litt senere ringte hun og beklaget. Bilen måtte vente til dagen etter grunnet en sykmelding. To dager uten produksjon på rappen var uaktuelt for meg, så vi avtalte ny time senere. Timen kom og forstillingen ble spisset. Eller noe. Grunnet sykmelding hadde de ikke bestilt glass til lysene, eller bakdekk. Litt stresset fordi kjøreforbud var det siste jeg ønsket foreslo jeg at vi kunne fikse bestilling av dekk og glass selv. De ble mottatt med lettelse. Det var visst selgeren som var sykmeldt.
Innkjøp av dekk og glass ble satt bort til en i bedriften som kan bil og internett. Han måtte bare vite dimensjon på dekket. Jeg fotograferte dekk i det vide og brede. Det finnes faktisk ingen grense for hvor mange tall det kan skrives på et dekk. Til slutt var han fornøyd. Bestilling ble sent. Glass til baklyset ble også kontrollmålt og bestilt.
Det begynte å hagle med e-post. Det er fortsatt litt mystisk for meg at de valgte å sende dekkene hver for seg, med en e-post pr. dekk for hver gang dekkene opplevde noe nytt. Ut fra antall e-post har dekkene opplevd mye de siste 14 dagene. En e-post sa at forventet leveringsdato var 22. sept. Med visningsfrist 25. passet det fint. Alle sier det er så genialt med netthandel. Kjapt, trygt og billig. Vel. Jeg venter fortsatt på dekk. Heldigvis var Biltilsynet, som alle sier er noen jævler, velvilligheten selv, så fristen ble utsatt til 1. okt., uten noen komplikasjoner.
I går, altså mandag, var planen å vise bilen i morgen, altså onsdag, men grunnet oppløftende meldinger om opplessing av dekk takket jeg ja til et padleoppdrag onsdag. Dette fantastiske internettet kunne røpe at dekkene ble lesset opp på Gol mandag klokken 04.00. Vi satte derfor av dagen i dag til dekkskifte. Det er tross alt bare 4 mil til Gol. Hvem kunne tenke seg at turen tar over 24 timer? Sant å si hadde jeg min tvil, men erfarne internetthandlere sier sporingen er til å stole på. Skal vi tro internett ligger dekkene fortsatt i en bil på Gol.
Nå var rådyr gode. Hvor mange hele og halve dager bilen har stått for disse mislykkede reparasjonene er uvisst. Et bruksforbud var det siste vi ønsket oss. En kjapp telefonrunde viste at sjåførplan B var opptatt, sjåfør C var sengeliggende og sjåfør D skulle på verkstedet med egen bil, så onsdag var plutselig uaktuell som visningsdag. Torsdag også for så vidt, siden bruksforbudet ville slå inn natten før.
I vår rådvillhet var det nå like greit å montere lysene når bilen likevel sto en dag. Og vi sto ved siden av den. Hjernen slo også litt etter, med ujevne mellomrom. Jeg kom på at bakdekket de kommenterte under kontrollen var byttet ut med reservedekket da punktering er en hobby jeg bedriver titt og ofte. Strengt tatt var alle feilene de påpekte utbedret, selv om dekkmønsteret var litt ulikt i bakdekkene. Jeg kastet meg i bilen og fikk den kontrollert.
Kanskje får jeg sommerdekk til jul.