Det skjer stadig ting i verden som gir hjernen min interessante problemstillinger. Hjernen synes det er morsomt å tenke nye tanker. I dag har debatten om Toska som TV-ekspert i sjakksending rast. Mye er skrevet både der og der, og nå faktisk også her.
Jeg vet fra før hvor jeg står i debatten om nye muligheter, fengsel som rehabilitering eller straff etc. Argumentet som trigget hjernen min var TV 2 sjefens argument at Toska hadde sonet sin straff. Makan som tiden flyr var min første tanke. Men… Noe skurret i hodet mitt. Men hjernen slo seg ikke til ro med det. Jeg måtte google.
Nokasranet skjedde i april 2004. Toska ble dømt til 18 år i fengsel. Hodet mitt hadde rett. Noe skurrer. Han var på rømmen et år. 2005 + 18 gir 2023. Det må utvilsomt være feil at tiden går sakte i fengsel.
Jeg vet at fengselsstraffer er relativt og trolig er det noe med mitt forhold til loven som gjør at jeg mangler detaljene rundt soningspraksisen. I grunnen er jeg fornøyd med det, men samtidig generelt nysgjerrig (på norsk praksis).
Konklusjonen min, etter å ha leste meg opp på norsk rettspraksis, er at TV 2 sjefen tar feil. Toska har ikke sonet ferdig. Han er ute på prøveløslatelse. Den siste 1/3 av straffer i Norge kan etter søknad fra innsatt, og innvilgelse fra en gjeng, omgjøres til prøveløslatelse med diverse pålegg. Toska soner fortsatt.
Det er helt greit for meg og mer enn det at Toska lever et tilnærmet normalt liv utenfor murene. Jeg velger å tro han er uvitende om hvor de 51 millionene som mangler etter ranet er, og rollen som far håper jeg bidrar til at han velger et varig liv som ex-kriminell. Og skattepengene mine kan gjerne gå til noe annet enn hevn mot kriminelle.
TV2 fortsetter jeg og ikke se på. Det tok 4 min å finne ut at Toska fortsatt soner. Mitt inntrykk av TV2 som en kanal som bruker mindre enn 4 minutter på journalistiske undersøkelser styrket seg.
Gjør jeg noe galt og skal straffes en gang, så velger jeg fengsel fremfor å følge med på TV2.