Sitter på bussen til Oslo. Før første gang på lang tid gruer jeg meg til besøket. Skal på sykehus til forberedende samtale. I vår hadde jeg en skulder som var fullstendig ubrukelig. Var på MR i palmelørdag. Der fant de et fremmedlegeme på 1,2 cm, 4-5 betennelser, forkalkning på beinet og en skadet muskel. Rett og slett alt en skigardsmontør uten sykmelding i vokabularet ønsker seg. Nå la vi riktignok om lønnsutbetalingene så de skulle passe sykelønnsordningene og ikke EOA sin likviditet. Sykelønnsordningene er visst tilpasset sykelønnsordningene, og ikke individet som sliter med å gjennomføre jobber sin.
Nå har jeg slitt meg gjennom sommeren. Og skuldra har fulgt på. Den har blitt bedre og bedre. Mange hensyn er tatt. Mengden skigard i firmaet er redusert fra 3,5 km til litt over 1,5 km. Reduksjonen i gjerding var også delvis planlagt med tanke på økning i aktivitetsdelen av firmaet. Dessverre ble det ikke rom for å utvide aktivitetsdelen. Kajakkpadling har kun skjedd i Begna på liten vannføring, slik at belastningen på armen var under kontroll. Armen er mye bedre. Enkelte eksperter mener det meste av smertene er bivirkninger fra vaksinen. Ikke vet jeg.
Jeg gruer meg ikke til skjæring i armen eller eventuelle smerter. Smerter er ikke så vondt. Uvisshet er langt verre. Jeg gruer meg fordi jeg forventer det verste svaret jeg vet og det jeg oftest får av eksperter. De sier som regel «jeg aner ikke hva som har skjedd eller hva jeg skal gjøre. Vi venter og ser».
Jeg fikk et forvarsel i dag. Riktignok innenfor et helt annet fagfelt, men ekspert er jo ekspert. En SMS tikket inn. Forsikringene mine ble avsluttet grunnet manglende betaling. Litt dumt. Spesielt ansvarsforsikringen på bilen er det praktisk å ha i orden.
Fordi betaling av regninger gjerne er litt venstrehåndsarbeid i elve- og gjerdesesong (les. Jeg sjekker ikke nedbanken daglig for moroskyld) er det ordnet e-faktura på det meste. Jeg logget meg inn i nettbanken. Det var ingen ubetalt regning fra forsikringsselskap der. Kundekontakten min skal ha ros for å være tilgjengelig. Etter noe tid i telefonen kunne han meddele at han ikke ante hva som hadde skjedd og hvorfor, men forsikringsselskapet sluttet plutselig å sende regninger til meg i midten av juni. Min siste trygghet i livet forsvant. Jeg har alltid stolt på at de store selskapene ordner så de får betalt. Selv på det området svikter ekspertisen.
Får jeg ingen gode svar i morgen, så blir det nok å underkaste seg systemet. Da blir det trolig sykmeldinger. Kan jo ikke ta på meg mye skigardsarbeid neste sommer om armen er en x-faktor i lang tid og stillingsannonser for lærerjobber fremkaller fortsatt kvalme.