Jeg liker de fleste former for arbeid. Akkord eller dugnadsarbeid er muligens favorittene. Da kan arbeid og resten av livet kombineres uten økonomiske belastninger for arbeidsgiver. Timelønn har noen svakheter der. Jeg vet ikke hvor mange % av arbeidsdagen en vanlig ansatt bruker på private sysler, men det koster nok arbeidsgiver ganske mye. De fleste reflekterer bare over dette når de skal betale regningen, og i mindre grad når de er arbeidstakeren.
Arbeidet mitt er veldig variert. Lede folk gjennom juv, sette opp gjerder, undervise, kontorarbeid, skrive og mangt annet. Jeg liker det meste av arbeid.
I går drev jeg med en av de få typer arbeid jeg hater. Dobbeltarbeid. dessverre blir det litt av det i høst.
Det har sin pris å ha ansatte. I år skulle vi trappe ned gjerdedelen av bedriften og øke aktivitetsdelen. 2 av de ansatte fra forrige sesong signaliserte allerede forrige sommer at de kom igjen i år. 3 skulle slutte for å få seg studierelatert arbeid i år. Arbeidsmengden ble tilpasset arbeidsstokken og målet. Lite gjerdearbeid sto på listen. Det passet bra når skuldra mi slo seg vrang i tillegg.
På senvinteren kom det sms. To av de tidligere ansatte ønsket sommerjobb likevel. Tilgangen på arbeid var jo god, og opplæringen var vi ferdig med. Trodde jeg. De kunne jo gjerde forrige år. Jeg takket ja til litt mer gjerding. Meldte de ansatte på elveredningskurs for å kunne sende dem på juvvandring uten meg. Alt lå til rette for en fantastisk sesong.
En ansatt kom tidlig i juni. En del gjerder ble montert. Intet å si på utførelsen av arbeidet. Resten av de ansatte ramlet inn. Jeg spurte når de planla ferier i sommer. Da fikk jeg vite at 3 av 4 skulle slutte dagen etter elveredningskurset, som var i slutten av juni. Selvfølgelig er det mitt ansvar om arbeidsgiver å sjekke at ungdom vet hva sommerjobb er, men jeg var naiv og trodde de husket litt om årstider og elvesesong fra årene før.
Jeg bestemte meg for å få unna mest mulig av gjerdingen de 14 dagene som definertes som sommer av mine ansatte. Det angrer jeg på nå. I løpet av vinteren hadde de glemt hvor langt 70 cm var. Nå tar jeg igjen gjerder med stauravstand opp mot 130 cm. De husket riktignok at 2 skived var vanlig mengde mellom staurparene. Med dobbelt avstand mellom staurene ble det automatisk halvparten så tette gjerder. De minste sauene trenger ikke engang bremse når de løper gjennom gjerdene. Noen steder setter jeg bare inn ekstra staurpar og fortetter med skived, men det går slett ikke alle steder. Det viser seg at en eller flere av de ansatte i løpet av vinteren glemte hvordan man strekker ut en snor. Kundene vil visst ikke ha gjerder som går i sikksakk over grensen.
Dobbeltarbeid er tungt. Og økonomisk særdeles ugunstig. Nå ser det ut som jeg rekker å ta igjen reklamasjonene i løpet av høsten, og trolig overlever bedriften økonomisk. Vi greidde målet om færre meter gjerde i år. Dessverre hjelper det lite når mange av meterne må setes opp to ganger. Antall turer på elva ble også rekordlave, men vi erfarte at juvvandringen vår er i ferd med å bli populær. De 5 turene vi hadde mannskap til å arrangere var nærmest fulle. En annen særdeles positiv opplevelse var å slippe avlysning av rafting pga. liten vannføring. Vi har nå utviklet et fullt ut salgbart tilbud for rafting på liten elev.
Til tross for særdeles flat læringskurve har jeg tro på neste elevsesong. Vi må ta på oss omtrent samme mengde gjerding som i år, og redusere antall ansatte. Da kan jeg guide og gjerde, som jeg brenner for, i stedet for å drive administrasjon og dobbeltarbeid, som jeg hater.