Liggesår har jeg ikke. Foreløpig. Men jeg øver. Mandag var jeg som nevnt hos manuellterapeut. Han bekreftet frozensholder på høyresiden og sa senebetennelse om venstre skulder. Vel fremme i spikerteltet kjentes halsen litt sår ut, så jeg tok en C-vitaminbrusetablett. De er jo gode i tillegg til at mamma anbefaler dem. Tirsdagsmorgen våknet jeg. Med fare for å ødelegge spenningen i blogginnlegget kan jeg røpe at jeg har våknet hver dag denne uka. Men tirsdag våknet jeg med inntrykk av psoriasisutbrudd, men jeg fant ingen utslett.
Jeg holdt dag en av padlekurset med folkehøyskolen. Og blogget om det. Og sov. Og våknet. Og sovnet. Og våknet. Fikk bekreftet min mistanke om psoriasisutslett. Og tok C-vitaminbrusetablettvannglass nr. 2 for dagen.
Onsdag var artig og slitsom. I tillegg til 2 lærere fra folkehøyskolen med litt padleferdigheter hadde de med en kamerat som kunne padle. Det finnes faktisk videoer av padlingen hans på nett. Deriblant fra VM-deltagelsen i utforpadling. Slike møter er spennende. Padleferdigheter sier ingenting om pedagogiske evner, samarbeidsevner, gruppedynamikk eller arbeidsfordeling. Potensialet for en energikrevende dag var absolutt tilstede. Energi halsen og psoriasisen allerede tappet meg for. Kraften i armene var også noe begrenset grunnet diverse diagnoser.
Etter første samlingen med elevene var all spenning borte. Trolig var denne karen den beste instruktøren jeg har møtt. Arbeidsfordelingen var enkel. Lurte elevene på hva elva hadde å by på eller annet stedbundet var jeg mannen å spørre. Teknikk skulle de spørre han om. I stryk bestemte jeg tempo og line, mens han var bakerst og holdt oversikten. Det var som jeg hadde holdt kurs med han i mange år. Den følelsen, som det ofte heter på facebook. Her er det intet ironisk over uttalelsen. Må legge til, i fall noen leser bloggen, at disse folkehøyskolelærerne også var fantastiske å ha med på elva. De tok «ordre» når det kom til logistikk og sikkerhet, og initiativ når det kom til å aktivisere elevene, som de kjente best.
Torsdag var halsen tett og sår. Jeg sendte SMS og lurte på om mitt nærvær på kurset var nødvendig. Svaret var nedslående, eller motsatt. Vet ikke helt. De ønsket mitt nærvær. Jeg stablet meg på bena og møtte gjengen. De mente jeg kunne være stille, men de trengte veiviser og en som satte premissene for sikringene ned strykene. Holde kjeft evner jeg ikke, så det var minimalt med stemme igjen når dagen var slutt. Men kursdeltakerne var superfornøyd og skadene forebygget vi. Da siste kajakk var satt på plass i hyllene stormet jeg til sengs. Hadde et håp om å redde helgens bryllup. 24 timer senere mistet jeg håpet. Meldte avbud. Trist, for jeg som har litt fobi mot tilstellinger som krever dress eller annet penantrekk, og som sliter med engelsk gledet meg til dette bryllupet der skotsk og amerikansk trolig ville prege samtalene. Nå har jeg stort sett vært i Valdres siden pandemien startet, så målformen bærer trolig litt preg av det. Kan tenke meg noen av disse skottene eller amerikanerne klage sin nød til nordmennene fordi de ikke forstår engelsken min og få til svar at nordmennene ikke forstår meg de heller.
Jeg har grublet litt de siste dagene rundt helsetilstanden. Skjønte ikke helt hvorfor jeg skal være helt slått ut. Ikke har jeg trengt meg på noen med masse virus innabords. Jeg har stort sett vært tørr og varm. Søvn, friskluft og vann har jeg fått passe mengde av. Det er resepten min.
I grubleriene mine fant jeg to etter hvert to store endringer fra normalen. Jeg har gledet meg til bryllupet. Det er litt uvant til å være meg. En leveregel har vært å ikke glede seg, for å unngå skuffelsene. Den har jeg prøvd å endre i sommer. I 50% av tilfeller har det holdt. Jeg skal prøve å glede meg en stund til for å se om det kan være til glede. Det andre.
For 14 dager siden kjøpte jeg nye batterier til badevekten. Den feiret med rekordhøye tall. Jeg kuttet ut sjokolade og begrenset coladrikkingen enormt. Nå har jeg vært sengeliggende 50 % av tiden uten sjokolade. I går fikk jeg tak en stratos. Føler meg allerede en del bedre. Bedre med høy vekt enn liggesår.