Matematikk var aldri mitt fag som lærer. Matematikkutdanningen min er heller ikke all verden. Idrettsllinje på videregående medførte det minimum av matematikk generell studiekompetanse krevde. Og det idrettslinjematematikkåret lærte meg hva manglende relasjon til lærer betyr. Læreren var faglig dyktig, og mange likte han, men vi fant aldri tonen.
De siste årene av lærerkarrieren underviste jeg i matematikk. I krittiden besto jeg lærerskolens matematikkeksamen, og det er alt som kreves. (Det kreves ikke det heller, men det er en annen sak). Barneskolematematikk er ingen problem. Oppgavene er for enkle. Oppgavene er faktisk så enkle at de skader samfunnet vårt.
En skolevits går omtrent slik:
Lærer: Det sitter 10 kråker i et tre. Du skyter den ene. Hvor mange kråker er det igjen i treet?
Per: Ingen.
Lærer: Du kan ikke mye om matematikk.
Per: nei, og du kan ikke mye om kråker.
I skolen får nok Per feil på dette svaret som trolig er korrekt. Og han fordummes. Når mange nok fordummes over lang tid tyter valglokaler og kommentarfelt over av dumme stemmer. Og samfunnet forringes.
En dum måte å fikse dette på er karakterkrav i matematikk for lærerstudenter. Det hjelper jo ingenting når det stilles krav til dumme matematikkunnskaper. I stedet burde reell samfunnsmatte inn i skolen.
Internett flommer over av feilaktige matematikkstykker som skal illustrere noen poenger. Et slik regnestykke, som inviterer leseren til å trekke en forenklet konklusjon er dette: Bonden får 10 kroner for å dyrke en agurk. Denne må han så, stelle, høste og pakke inn. Butikken selger den for 20 kroner. Hvem tjener pengene?
Dette er jo en langsvarsoppgave, om målet er noe annet enn et feilaktig enkelt politisk poeng. Hvor mange av agurkene må kastes eller selges til redusert pris? Hva tok transportselskapet for frakten? Var den innom lager? Hvor mye er strøm og husleiepriser for kjøpmannen? Hva er momsen på agurk? Jeg aner virkelig ikke svaret på oppgaven.
En bedrift i Valdres betaler sine ansatte 190 kroner i timen. De fakturerer kunden 240 kroner for hver arbeidstime. Hvor mye tjener nedriften pr. arbeidstime?
Slike oppgaver finnes i matematikkbøker og sosiale medier, og dessverre i fagforeningsmøter. Tross min manglende utdanning i matematikk vet jeg svaret. Det er ingenting. Med feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonstrekk er utgiften til bedriften omtrent 240 kroner pr. arbeidstime. Og vi arbeidsgivere vet det kommer flere utgifter på toppen av dette. Sykmeldinger, permisjoner, opplæringskostnader og administrasjonskostnader er kostnader som helt sikkert må legges på de 240 kronene før det tjenes penger. Og kanskje må det regnes transportkostnader og arbeidsklær inn i utgiftene. Dessverre er ikke dettte allmennkunnskap lenger. Denne manglende allmennkunnskapen kommer tydelig til syne i harseleringen med oss bedriftseiere som drives frem av venstresiden.
Mimir går viralt med et innlegg der forskjellsbehandling mellom uføretrygda som får julebonus og politikerektefeller som tjener penger på aksjer er tema. Det jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget er Mimir`s manglende forståelse for aksjer. Det forklarer også hans økonomiske politikk. Et filosofisk spørsmål: Når har man tjent penger på aksjer?
Aksjer er kanskje vanskelig å forholde seg til for folk flest, men bosted har de fleste et forhold til. Tenk deg at du skaffet deg husvære for 500.000 i 1990. I 2020 fikk du bud på 4.000.000 for bostedet. Du solgte ikke. I 2023 brant bostedet helt ned. Det var uforsikret. Hvor mye tjente du på boligkjøpet du gjorde i 1990? Dette boligkjøpet og aksjematematikk har mye felles.
Jeg er glad matematikkutdanningen min sluttet før skolen ødela alle mine evner til å forstå samfunnsmatematikk.