Jeg har omtrent like mye erfaringer med krokodiller og pedofile. Når jeg tenkte etter har jeg omtrent samme syn på disse skapningene også.
De første erfaringen med krokodiller er fra Australiaturen min i krittiden. En gjeng jeg delte rom med bestemte seg for en utflukt i Katharina Geoge. Noen av oss valgte kajakk, mens andre valgte turistbåter. Det var en varm tur. Vi endte med å svømme, mens vi dyttet båtene foran oss. På kvelden, rundt baren, fortalte disse turistbåtturistene om krokodillene guidene hadde pekt på. De fleste uvitende svømmere går det bra med.
Senere på turen testet jeg elvekajakk i Cairns. Vi gikk i land for å se på et stryk. Stryket var vanskeligere enn noe annet jeg hadde padlet. Bære forbi var ikke mulig. Padlevennene mine, som jeg aldri hadde sett før, fortalte at krokodillene ikke kom opp dette stryket. Ergo var de på nedsiden. Fra det punktet til turens slutt visste jeg det var krokodiller, men antall og størrelse var uvisst.
Mitt tredje møte med krokodiller var padleturen på Zambezi. Med ett unntak lever krokodillene ovenfor Victoriafallene. De overlever visst ikke turen ned der. Krokodillen på nedsiden er rapportert til å være 3,40 m lang. Det er visst rundt den størrelsen de begynner å interessere seg for mennesker. Alle padlerne og raftingguidene visste den var mellom stryk to og tre. Fem ganger padlet vi forbi den. Bare en gang så vi den. Da fikk flere i turfølget panikk. Veldig rart. For min del føltes det veldig trygt å se krokodillen. Da visste jeg jo hvor den var. Generelt liker jeg bedre farer jeg ser enn skjulte farer.
Gjennom mitt liv har jeg flere erfaringer med pedofile også. Først og fremst gjennom ungdom som er skadet av dem, men også fordi jeg har vokst opp på et lite sted der alle kjenner alle. Hjernen min har grublet mye rundt hvordan jeg skal forhold meg til dem. Og det blir egentlig akkurat som med krokodiller. De er tryggest når jeg ser dem. Da kan forhåndsregler tas.
Med årene har jeg kommet til at jeg kan omgås pedofile. Den er enkleste måte å redusere sannsynligheten for nye overgrep, og det er langt viktigere for meg enn å vise min forakt. Selv om det siste er mest vanlig fordi folk får panikk når de ser farer som vanligvis er usynlige. Det dummeste, tror jeg, er å tvinge pedofile av sted til steder der ingen kjenner dem, eller isolere dem så internett blir eneste fritidsaktivitet. Da øker muligheten for nye overgrep.
I Kathrine Geoge var det bare flaks eller mette krokodiller som hindret meg i å bli krokodillemat. I vår uvitenhet tenkte vi ikke på faren. I de to andre tilfellene padlet vi tett og relativt rask for å se størst mulig ut og komme oss fortest mulig ut av farlig sone. Planen var å padle rett mot krokodillen om den angrep en av oss. De liker visst ikke å tro de blir angrepet av noe stort. Kanskje ville det gå galt, men sjansen var betraktelig mindre når faren var kjent.