Publisert 23.03.20
I dag bærer det av sted. Jeg forlater min trygge residens på 15 m2 i Oslo for å bosette meg i en skranglete campingvogn i en kommune der ingen vil ha meg. Dette blir det nærmeste jeg kommer ett år i villmarken. Min samling av tomgods fylles opp av byvann. Skal helst ikke ta på noen kran der ute i provinsen. Matvarer blir kjøpt på turen opp dit. Om jeg greier å hamstre fornuftig skal jeg kunne bo i campingvogna 14 dager uten å snakke med noen. Nå er det visst umulig å hamstre fornuftig, da hamstring er definert som ufornuftig i seg selv, men mat må jeg ha.
På dagtid kommer jeg til å stå ved kløyveren. I juli var det en kunde innom. Ut over det har jeg kun besøk av en kar i traktor. 30 min hver dag. Han trenger ikke ut av traktoren og snakke sammen kan vi gjøre neste år, eller når denne vaksinen måtte komme. Hver 4 dag må jeg fylle diesel på traktoren. Løsningen på det er eneste utfordring jeg ikke har funnet svar på. Jeg må nødvendigvis ta på pistolen og taste kodene for kortet. En mulig løsning er fyrstikker. Kanskje kan jeg bruke dem til å sterilisere håndtaket på dieselpumpa og tastene på kortautomaten. Tror diesel brenner med høy nok temperatur.
Dusjing blir noe jæklade styr. Det er dusj i campingvognen, men den har enkelte handicap. Lekkasjene i systemet kan jeg fikse, men varmekolben sliter jeg med. De skulle vi fikse til sommeren. Dusjing i kaldt vann høres kaldt ut. Men må man så må man. Og strengt tatt må jeg jo ikke. Folk skal jo uansett holde minst en meter avstand til meg. Og jeg til dem. I grisgrente strøk går nok det fint. Er jeg uheldig så kan det skje at 25 metersgrensen for avstand blir brutt, men da sitter trolig en av partene i bil. Da spiller det ingen trille hvordan jeg lukter. Det viktige er å få kløyvd skiveden så vi unngår konkurs. Kløyvd skived kan strengt tatt ligge til neste sommer, mens det som ukløyd virke blir ødelagt. Derav det verste stresset.
Den største utfordringen blir å holde meg borte fra
foreldrene mine. De bor jo i området. Uansett er det greit å venne seg til det.
Om ingen tryller bort viruset eller jeg blir immun, så kan jeg jo i følge rådene
ikke besøke dem før det kommer en vaksine i 2021, eller 22. De passerer neppe
65 igjen, på tur mot barndommen.
Uansett. Jeg gleder met til å gå fra frivillig karantene til å jobbe i
isolasjon.