Ordensmennesket

Egentlig skulle jeg skrive om den store skolen i dag, men det får vente til i morgen. Nå er jeg så opptatt av dette sosiale eksperimentet jeg er en del av. Ble med en gang skeptisk når regjeringen inviterte til sosial dugnad.

Både kornsirkler og skjenking av mindreårige for gjennom tankene som tvilsomme partytriks. Har hørt mye om de sosiale tilstelningene regjeringspartiene driver med. At sosialt eksperiment skulle medføre en tilværelse mutters alene i en campingvogn var ikke i mine tanker. Direkte usosialt er det.

Nå får jeg mulighetene til å sjekke ut en påstand. Jeg har mang en gang sagt jeg ikke har anlegg for å kjede meg. Så langt har det gått bra. Det er alltid noe å finne på. I løpet av 14 dager i ensomhet har jeg bestemt meg for å bli ordensmenneske. Liv i en campingvogn krever orden. Har jeg hørt. Enten får jeg til orden, eller så motbeviser jeg påstanden. Starten var god. Alle matvarene er nå satt pent inn i skap. Hvilket skap husker jeg neppe får det begynner å lukte.

Apropos å lukte. I mange år har jeg øvd på å drite i ting. Ting jeg ikke kan gjøre noe med skal jeg drite i. Ting jeg ikke har noe med skal jeg drite i. Generelt er livet lettere for dem som er flinke til å drite i ting. Nå er det genialt. Doen på sanitæranlegget på campingen er stengt, så jeg må finne alternative ting å drite i.

I går prøvde jeg kneskinnen min for første gang. Litt stolt over å ligne mitt idol Forrest Gump gikk jeg ut for å vise meg fram. Til ingen. Det er få å dele gledene med på en stengt campingplass. Kneskinnen var en nedtur. Kneet ble vondt etter noen timers arbeid. På kvelden fant jeg ingen annen råd en å krabbe til korset å se i bruksanvisningen. Egentlig rart jeg ikke har tenkt på det før, men bruksanvisninger har noe før seg. Bare det å få kneet i skinna og mitt kne til å være på samme sted var en kunst. 4 remer kan festes i 10 forskjellige rekkefølger og noen skulle festes med rett for og noen med bøyd kne. Det var tre ting å passe på, så bruksanvisningen må nok brukes i morgen også. Hukommelsen har ingen sjans på tre ting.

Hukommelsen har allerede glemt noen ganger at jeg må ta kjøtt ut av fryseren i kveld og at det skal vaskes opp. Forhåpentligvis dukker tankene opp igjen før jeg legger meg. Og der kom jeg på hva som er tredje punkt på lista. Jeg må huske å legge meg. Slikt går fort i glemmeboken for en uten evne til å kjede seg. Dette campinglivet handler jo først og fremst om å arbeide. I dag glemte jeg nesten å stå opp, men kunne heldigvis jobbe litt utover kvelden da. Og en liten nedtur. Til tross for tidenes handel i går har det allerede vært behov for supplering. Jeg hadde til smør på brødet, men pålegg. For å holde min selvpålagte karantene sendte jeg noen andre til å handle. Nå skal påleggene stå i karantene noen dager før jeg tar på posen som er rørt av menneskehender.  

Sosial isolasjon går egentlig ganske fint tror jeg, når det er noe meningsfylt å drive med på dagtid. Begynner allerede å merke at 14 dager kan bli litt knapt med tid for å få ryddet i campingvogna.