Min første kebab spiste jeg i Baron Bay. Året var 1994. Tror jeg. Min andre kebab spiste jeg også i Baron Bay. Samme dag. Min tredje kebab var dagen etter. Også i Baron Bay. For forandringens skyld valgte jeg sterk denne gangen. Dagen etter var jeg et annet sted. Litt lenger ned mot Sydney. Jeg husker ikke hva jeg spiste, men jeg husker at det ikke smakte. Dagen etter smakte heller ikke maten. Må si at sterk kebab i Byron Bay holdt hva den lovet. Smakssansen kom heldigvis tilbak, etter hvert.
Vel hjemme i vinter-Norge, en kald julidag i 95, var jeg innom Oslo. Til min store glede oppdaget jeg en kebabsjappe på trafikanten. En kulinarisk middag sto for tur. Medium sterk ble valgt bort. Jeg var jo tross alt i Norge. Sterk mat i Norge liksom.
Vel. Innvandrere tar gjerne med seg tradisjoner fra landene de kommer fra. Lærte jeg. Sterk kebab i Norge er sterk. Tror jeg. Kommer nettopp nå på at sterk kebab sist ble prøvd denne vinterdagen i juli 95. Kanskje er kebabselgeren en smule mer integrert nå. Min neste kebab blir sterk. Må sjekke hvordan integreringen har gått.
I 2007 lurte jeg en kamerat med på tur til Iran. Der spiser de kabab. Det er ikke kebab. Mer grillspyd, med sauekjøtt. Utover det var Iranturen en fantastisk tur.
Min siste kebab husker jeg godt. Jeg fryktet den skulle ende med fengselsstraff. Det var i dag. Har en favorittkebabsjappe på hjørnet av Grønland torg. Har liksom ikke vært hjemme i Oslo uten å spise på hjørnet der minst en gang. Er riktignok en dagsmarsj dit med kneskinna på, men siden jeg kom med t-banen var den nesten langs veien hjem.
Bestilte en stor kyllingkebab i pitabrød. Fant meg en stol og ventet litt. Svarte medium sterk og alt på. Altså, slik jeg alltid gjør når de spør. Og spør gjør de alltid. Veldig trygt å handle der. Rutiner skaper trygghet.
Kebab er fantastisk godt. Coronaoppholdet i Valdres varte nesten en måned. En måned uten kebab er på grensen til dyremishandling. Det merket jeg. Greidde rett og slett ikke å ta det med ro. Spiste på utpust og innpust. Jævla dumt. Spesielt nå i disse coronatider. Mais er lette. De blir med på innpust. Har aldri grublet helt over dette med mat og luft hver til sitt. Maisen tok heller ikke akkurat det så tungt.
Dere kjenner sikkert følelsen av å svelge feil. Den er ille. Tenk deg å sitte inne på en kebabsjappe å svelge feil i dag da. Hosten kommer tvert. Den følelsen er jævlig. Kundene løp ut og betjeningen kastet seg ned bak disken. Har aldri opplevd å få sprit kastet etter meg før, men det skjedde. En vekter kom. Riktignok ikke helt bort til meg, men stemmen bar de 4 meterne som var mellom oss. Må nok finne meg et nytt stamsted for kebabspising. Veldig synd. Likte stedet og kebaben deres. Man hoster ikke ustraffet i dag.
Skulle ønske jeg bare feis.