Hver dag skaper vi historie(r). Noen ganger forteller vi historier for å underholde. Andre ganger underholder vi, gjerne frivillig, slik at det blir historier. Enkelte lager avsnitt i verdenshistorien, f.eks. ved å spise dårlig tilberdt flaggermus, mens andre bygger sin historie gjennom eminent kokkekunst. De beste historiene er gjerne jug, mens noen av oss er for uintelligente til å kunne juge, så alt vi sier er sant.
Mine førte 46 år er historie nå. I dag har jeg kost meg med mange historier fra disse årene. Takk til alle som har sendt meg en hilsen, eller et minne er det kanskje mer riktig å si. Hver hilsen frembringer minst en historie.
Noen av de som har sendt en hilsen husker jeg fordi vi delte klasserom i ett eller flere år. Andre var der når jeg kom til, som onkler, tanter eller naboer. Det finnes eksempler på dem jeg husker blåmerkene jeg delte ut når de fintet meg ut og atter andre jeg forsøkte å gi gode pasninger. Noen husker jeg fordi de kjeftet på meg når jeg som ung seniorspiller løp feil, mens andre husker jeg fordi jeg kjeftet på dem når jeg var gammel seniorspiller og de løp i alle retninger. Hilsner fra folk jeg husker som lærerne mine har jeg fått og noen elever står også på listen. Og foreldre jeg har møtt i møter og utenom møter og kanskje kommer jeg best på en klassetur vi var på sammen. Det er skremmende mange lærerkollegaer som husker meg. Jeg trøster meg med at lærere husker fjes. Det kan umulig være andre ting de husker meg for. Noen husker jeg fordi de er søsken til noen eller sønn eller datter til bekjente.
Lurer egentlig på hvor mange mennesker jeg har blitt kjent med i løpet av 46 år.
Gratulasjoner har kommet fra folk jeg kjenner fordi min far er minst like skravlete som meg og deler bekjentskaper med alle som vil ha eller stikker innom. Damer jeg har bodd med gratulerer og damer jeg ikke har bodd med sender hilsen. Skigardskunder som er mer en skigardskunder finnes det en del av på listen. Padlevenner av begge kjønn har jeg mange av. Noen husker jeg for saltoer fra huskestativ, mens andre gjennomførte en vågal svømmetur, eller rett og slett bare traff linja perfekt.
Noen husker jeg først fra et møte på Kastrup der de måtte sitte igjen fordi jeg rakk flyet og fikk siste sete. Andre har jeg klakket spiker med, eller solgt spiker til. Styreverv i samme forening samtidig er også minner. På listen finnes også kommunepolitikere som trolig husker meg som overengasjert. Minner fra Liverpoolturer dukker opp, der 20 ukjente mennesker møtes og tilbringer en helg sammen. Eneste felles når vi møtes er favorittlaget, mens vi drar hjem med en betraktelig større vennegjeng. Halvparten av omgangskretsen min i Thailand driver Liverpoolpub. Han andre, som også sendte hilsen leier ut hytter og SUP-brett. Minner kommer også gjennom airbnbgjester som hilser.
Jeg feiret dagen min alene. Slik det oppfordres til. Heldigvis er alene og ensom synonymer bare i noen sammenhenger. I dag var ikke en slik sammenheng. Tusen takk for alle hilsner på dagen. Jeg har dvelet litt ved alle og tenkt gjennom møtene vi har hatt. Små historier. Jeg våger å si at livet bringer mye rart. Tør å si det siden jeg vet at livet deres har brakt dere enda rarere ting. Det er jo en grunn til at dere sender hilsen til meg.