Dere tror kanskje hverdagen min består av tidlig morgener, lange dager med fysisk tungt arbeid og korte netter? Jeg starter stort sett rundt 7 i sommer og ga meg ved 22-tiden. Dessverre ble det bare unntaksvis dager med fysisk hardt arbeid. De skjedde for sjelden til å kunne kalles hverdagen.
Hverdagen besto derimot i stor grad av å finne og gjennomføre plan C eller D. Planer som måtte legges fordi uforutsette saker hender. Den siste slike saken:
Fredag åpnet jeg mailen. Vi har kjøreforbud på lastebilen. Studering av mailen ga ingen klart svar på hvorfor, men etter undersøkelser har vi kommet fram til at Biltilsynet unnlot å taste inn visningen vi gjennomførte i slutten av september. Dette ligner hverdagen.
At the end of a storm
There’s a golden sky
Helt med rette fikk vi pålegg om å skifte to dekk i slutten av juli. I tillegg mislikte de dekselet på ene baklyset vårt. Lett å forstå siden det delvis manglet etter en penetrering fra håndbrekket på hengeren. Vi satte bort arbeidet. Sommersesongen er tross alt tiden vi tjener pengene våre. På skigardsmontering. Noen andre tjener pengene sine på reparering av biler. Etter 14 dager ble vi enige med verkstedet at vi selv måtte fikse bilen om vi skulle rekke fristen fra Biltilsynet. Deksel ble bestilt. Vi bestemte oss for å skifte ut de 4 andre dekkene på bilen også. Bestilling ble sendt. I følge svarmailen skulle dekkene være hos oss en uke før visningsfrist. Vi planla så lastebilen skulle være ledig for omlegging av dekk en dag. Verkstedet skulle kvittere ut vedlikeholdet samme dag.
Den norske nettsiden for dekksalg viste seg å være tysk. Greit nok. Det som var mindre greit var at dekkene ble sendt som 4 pakker. 4 mail sa at dekkene var lesset i Tyskland. 4 mail meddelte at dekkene krysset grensen til Danmark noen dager senere. 4 mail fortalte at dekkene var på danskebåten. Så ble det stille. Dagen for dekkskift kom. Dekkene gjorde ei. Vi måtte bruke dagen på sporing. Etter flere timer med meningsløst arbeid fant vi dekkene på et lager på Gol. Litt masing senere fikk vi to mail om opplessing på Gol. Etter en ny runde med ringing og ytterligere 5 dager venting kom det to mail til om opplessing. Plutselig hadde vi alle 4 dekkene. 14 dager etter stipulert ankomsttid. Dette ligner hverdagen.
Som dere skjønner av tidslinjen her kom ikke dekkene før fristen for visning. Det spilte for så vidt ingen rolle utover at eksterne årsaker medførte to stådager for bilen i stedet for 1. Hverdag. Biltilsynet hadde bare krav om skifting av to dekk og baklys, så bilen ble kjørt til biltilsynets kontrollplass på Kaldplassen. Klok av skade kuttet vi alle mellomledd som kunne kludre til kommunikasjonen. En kar der ruslet ut, tittet på lastebilen og sa ok. Jeg burde selvfølgelig fulgt han inn til datamaskinen og sjekket at han fylte det inn på rett sted. All erfaring med eksterne instanser tilsier at Murphy jobber nettopp der. Hverdagen.
Jeg aner ikke hvor mange dager av sesongen som har vært hverdag. I vinter ble jeg forklart årsaken til at det var så vanskelig å få tømmer til rett tid. Prisene var visst prutet for langt ned. Litt forundret ble jeg, siden jag aldri har diskutert pris. Jeg har bare sagt hvor mange m3 jeg skal ha, og frist for levering. Konkurrentene mine har altså prutet prisene så langt ned at jeg ikke før tømmer. Det vil si. Tømmeret har alltid kommet. Lenge etter at kløyvesesongen burde vært ferdig. Kløyving på sommeren er like feil som å plante i hagen i januar. Viken mente 300 kr. mer pr. m3 var bra. Jeg sa det viktigste var å få tømmeret tidlig nok. Glad og fornøyd ble jeg når meldingene sa at tømmeret var hugget i mars. Siste lasset ankom kløyveplassen 3 juli. Tømmerbilsjåførene var visst ikke inkludert i prisoppgangen. 7 meldinger med dem hjalp heller ikke. Deler av tømmeret ligger der enda. Ukløyvd. Mine 6 mann var i juli opptatt med raftingturer og skigardsmontering. Jeg var travel med å følge opp alt av leveranser som hang. Hverdagen.
Grunnet begrenset lagerplass har vi kjøpt 25 kg ståltråd hver 3 uke, hver sommer i 3 år. Butikken må ta jobben som lager. Plutselig slutter de å ta inn ståltråd. Uten å si noe. Skigard uten ståltråd funker ikke. 4 montører står uten jobb. Febrilsk søk på nett etter butikker med ståltråd. Gjøvik har. Ikke viser det seg når vi ankommer. Bare nettutgaven av varelageret har ståltråd. Klok av skade ringer vi før vi reiser til Øyer. Nettet tilsa lagerbeholdning på 10 kilo. Virkeligheten var 5 kilo. Sammen med 5 kilo lånt av en konkurrent og 5 kilo som hang på setra fikk vi nøstet sammen en arbeidsuke for mannskapet. Hverdagen.
I det øyeblikket lagerbygget vårt kom på plass bestilte jeg hengsler for resten av sesongen. Dert er så genialt å henge opp metersportene samme dag som vi gjerder. Ekstraturer er dyrt og ekstremt lite effektivt. Etter tre uker var jeg lei av å vente. Butikksjefen kunne meddele at hovedlageret ventet hengsler inn i uke 37, men de kunne visst hente fra en annen leverandør. Hverdagen. Aner ikke hvor mange arbeidsdager jeg har tapt i sommer på en ekstraturne for å henge opp småporter. Dyrt ble det.
Det gikk hull på en raft i sommer. Slikt skjer. Veldig sjelden. Så sjelden at lim tørker ut mellom hver gang. Lim ble bestilt over nett. 14 dager senere fulgte vi opp bestillingen. Lim var ikke på vei. Det kunne ikke sendes med fly. En mail for å varsle om dette kunne tydeligvis heller ikke sendes. På en Oslotur skulle jeg bare stikke innom å hente lim i en maritim butikk. En spesialbutikk for vedlikehold av båter. Etter tre km trasking godt guidet av GPS fikk jeg bekreftet mine bange anelser. Nettsidens lager var større en det fysiske lageret. Limet vi ønsket skulle komme inn om 14 dager. Hverdagen.
Vi tenker offensivt. Ønsker å utvide aktivitetsdelen neste sommer. Vi fikk kontakt direkte med en leverandør av utstyr. I juli sendte vi en bestilling dit. Bare 1 av hver ting og ca. 40 ulike ting. Vi ønsker å teste kvaliteten før vi brenner av 200-300.000 på utstyr. I august begynte vi å etterlyse varene. I oktober fikk vi vite at de ventet på de siste varene før alt skulle sendes i en pakke. Samme mail fortalte at de siste varene er gått ut av produksjon. Litt snålt at de venter med å sende pakken til varene som er ute av produksjon kommer til lageret, men vi må smøre oss med tålmodighet. Hverdagen. Blir vel vel belærende å fortelle dem at varer ute av produksjon neppe kommer inn på lageret noen gang.
Dette ble visst et veldig langt blogginnlegg, men dere skal vite at det er veldig forkortet. Gadd ikke beskrive så mange av hverdagshendelsene i detalj.
Håper neste sommer blir bedre. Kanskje kan jeg få gå uforstyrret rundt i hyttefelt med min 14 kilo tunge stolpedriver og mitt 7 kilos spett og løfte dem 1500 ganger daglig. Det hadde vært en drøm. Og lett arbeid.
Under bildet finner du en link. Aner ikke om den virker. Virker den ikke så illustrerer den hverdagen. Virker den, så får du også et innblikk i hverdagen.
