Lykka i livet er å alltid ha rett lader.
Sjelden har kroppen min vært så tom og tiltaksløs som nå. I går dusjet jeg, nesten. Det ble rett og slett for mye styr, så jeg droppet det. Dusjingen var det mest kraftkrevende jeg planla i går. Nå skal det sies at det er litt styr å koke opp vann, bære det ut og dusje ute i kuldegrader.
Det å gjøre ingenting er roten til alt vondt. Soving var helt umulig i går. Setemuskulaturen verket noe så innerst inni… Årsaken kan selvfølgelig være utagerende sitting, men for det meste lå jeg.
Ved 03.00 tiden i natt lette jeg bua rundt etter smertestillende. Fant Ibux. Har så vidt tatt Ibux før, men aldri to på en gang. Før Ibux ble redningen var det meste av sovestillinger prøvd, inkludert å sove på harde gulvet.
Planen om å stå opp tidlig i dag og rydde ferdig på lagerplassen før snøfall utgikk før jeg våkna. Vet det er lite arbeid og uhorvelig mye å spare på å gjøre det før snøen kommer. Det er igjen bare 6 griner og 5 meter skigard før gjerder for 150.000 kan faktureres og ingenting står halvferdig. Kroppen nekter. Det er tomt.
Gårsdagens blogginnlegg ble ikke skrevet. Energien var borte. Boka jeg gleder meg til å begynne på ligger urørt.
Kroppen har sannsynligvis fått nok for i år. Tipset fra alle velmenende forrige sesong var å få med meg noen flere. Det gjorde jeg. Med 1 årsverk mer, fordelt på 5 mann, har vi satt opp 10% mer gjerde og jeg har jobbet mye mer enn forrige sesong. Opplæring er tidkrevende. Vi skal levere gjerder med kvalitet. Selve gjerdingen er en ting, men kunden ønsker gjerne å diskutere trase, og det er for erfarne gjerdere, og det tar tid å lære bort. Vi har som mål å drive lovlig. Førerkortreglene blir verre og verre for oss som tar inn sommerhjelper. Jeg måtte stort sett stå for alt av transport. Og traktorlappen er ikke lenger inkludert i vanlig førerkort. Eller, kanskje er det mer rett og si at traktorene har est ut av førerkortet.
At tømmer som skulle leveres før påske kom 3. juli til tross for at vi betalte 300 kr mer pr. m3 for tidlig levering, at hengsler hadde leveringstid på 7 uker, at ståltråd plutselig ikke var lagervare noen sted i Oppland, at kunder skulle ha gjerder før grenser var avklart med naboen, at staurene vi fikk fra Polen ble levert i nabobygda, at biltilsynet trenger tre forsøk på å taste rett på en pc, at SUP-instruktøren fra Tyskland fikk innreiseforbud og måtte erstattes, og drøssevis av andre slike detaljer gjorda at daglig leder, altså jeg, fikk ukesvis med 90 arbeidstimer eller mer. Stort sett på uforutsette feil fra andre.
Kneskaden min kostet trolig litt energi. Evalueringen sier at det merkelig nok tappet energi å holde seg i ro. Kajakkturer, juvvandringer, sykkelturer og fotturer var jeg forsiktig med i sommer. Aldri før har jeg tenkt over hvor mye energi slike turer gir.
Nå er batteriene tomme.
6 uker i Thailand var en energiboost for to år siden. Snakket med 4 stykker. Badet i 30 grader varmt vann. God mat hver dag og profesjonelle massører hver 3. dag. Skriving på verandaen, mens lyden av lokale artister som fremførte engelske slagere uten lyden r blandet seg med bølgeskvulpen.
Greier jeg å tyne ut en liten arbeidsuke til, så kan jeg hvile minet en mnd. Melde meg ut. Gå i hi. Det fine er at jeg lades av fornybar energi. Jeg er bærekraftig, og kraftig til å bære. Som en kollega sa om kroppen min. Den er ikke bygget for fart, men for last. Førjulsvinteren er en tung tid for en som lades av solene.