Kategorier
Utbrent adjunkt

Gammel gretten gubbe, eller falsk trygghet 2.

Mulig jeg faller i selvinnsiktfellen, men jo mer innsikt jeg får i ting jo mer gretten blir jeg. Nå er jeg i gang med falsk trygghet, og det temaet skremmer meg. Det er så lang avstand mellom det politikere forteller oss og det jeg opplever på kroppen.

Norge er et trygt land. Takk og pris for det. Likevel har vi opplevd en av de største enkeltmannskytingen i historien her. Den kom helt ut av det blå. Terror kom med rette på kartet. Mangt ble sikrere. Mye ble mindre naivt. Og forferdelig mye ble bare snakket vekk. Slik politikkere og byråkrater er eksperter på.

Som lærer er min jobb å lære barna lesing, skriving og regning. Resultatene skal også dokumenteres. That`s it. Påpeke brann- og terrorfeller ligger utenfor mitt mandat. Det fikk jeg klar beskjed om da jeg påpekte at klasserommene jeg underviste i var umulige å evakuere uten å knuse vinduer. I følge rømmingsplanen var det to dører ut av klasserommet. Sant nok. Problemet er at begge rømningsveiene endte 1,5 meter fra hverandre i samme gang. Den ene veien var bare en omvei til han som måtte finne det for godt å stå i gangen med et skytevåpen.

Etter Utøya ble det utarbeidet terrorberedskap på skolene. Og det er viktig å ha samlingssted, med en plan A og plan B. Nytt var det også at alle lærerne måtte skrive under på årlig gjennomgang av planene. Men hva hjelper det å vite hvor man skal møte om det er umulig å komme ut av klasserommet?

Året etter fikk jeg nytt klasserom. Det var det 4 veier ut av. Riktignok var vinduene i 2. etg., men det er uproblematisk om alternativet er å brenne inne eller bli skutt. I forhold til brann var klasserommet glimrende. I forhold til terror er første bud å låse dørene. Litt stressende å da ha smekklåsen på utsiden av den ene døren og forblendet lås på den andre døren. Døra var riktignok forblendet bare på en side, men hvem ønsket å gå ut i gangen for å låse døren fra utsiden om det sto en bevæpnet person der? Trøsten må være at terrorister og skoleskyttere oppfører seg, og følgelig bruker hoveddøren, som kunne låses fra innsiden. Og så korttenkte at de angriper skolene som har papirene i orden er de neppe.

det var vanskelig å låse døren når det var slike på innsiden.

Skoleledelsen hadde ingen ønske om å ta problematikken med skoleeier, siden det var så mange andre behov på skolen som var viktigere å få gehør for. Det var visst også illojalt å opplyse foresatte om problematikken med rømningsveier direkte. Det skulle jo gå tjenestevei. Tjenesteveien gikk via driftsmøter. Driftsmøtet fikk vite at et fulltallig kollegium hadde deltatt på terrormøtet og at sikkerheten dermed var tatt i vare.  

Noen ganger er jeg feig, eller lojal som det kalles i mange sammenhenger. Dør det mange elever i disse klasserommene en gang, så må jeg leve med feigheten min. Heldigvis kan jeg ikke dømmes, for papirene er i orden.

Noen ganger ergrer det meg at jeg har hørt på min far og bror som er brannmenn. Tegne eget hus var også en tabbe. Da måtte jeg jo sette meg inn i reglene for rømningsveier. Bedre å leve ulykkelig uvitende om farene, enn å ha kunnskap om manglende forebygging. De aller fleste dagene skjer det jo ikke noe.

Legg inn en kommentar