Nå har jeg søkt på spesialpedagogikk som videreutdanning. Utenkelige ting skjer. 3 år med modning av tanker. Det finnes ingen quikfix på skolens utfordringer, men jeg skal jeg noen gang tilbake til skoleverket ønsker jeg å være en del av løsningen og ikke problemet. Utøvelsen av spesialpedagogikken er i dag definitivt en del av problemet.
Det er omtrent 1.100.000 barn under 18 år i Norge. Utdanningsforbundet reklamerer 180.000 medlemmer. Det gir 6,1 barn pr. voksen. Alle utdanningsforbundmedlemmer er selvfølgelig ikke lærere, og det stillingsprosenten er varierende. Samtidig er det mange vokse i skolen uten medlemskap i utdanningsforbundet. Det er sykt mange voksne i norsk skole. Likevel snakkes det om store klasser. Da jeg havnet i den berømte Haugerudstriden ble jeg presentert tall over lærertetthet. Vi hadde 12 elever pr. lærerstilling. Ingen Osloskole hadde flere elever pr. lærer enn oss da.
En del av ressursmangelen i skoleverket kommer av alle «en elev med en lærer timene». Selvfølgelig finnes den noen få elever som trenger dette. Men de er få. Veldig ofte handler dette vel så mye om lærernes behov for å få elever ut. Om vi tok utgangspunkt i elevenes behov ville like mange stille jenter med lese- og skrivevansker, som gutter med ADHD har eneundervisning. Slik er det ikke. Utagerende elever flyttes ut fordi lærerne ønsker det. Stille jenter får sitte inne i klasserommet.
Jeg aner heller ikke hvor mange ganger jeg har sittet i rom med 6 ressurspersoner og forklart en mor eller en far at vi mangler ressurser. Det er flaut det. Hadde vi fordelt rommets ressurser utover kunne eleven fått to timer spesialundervisning i uka helt fram til neste avtalte møte. Og i dette møte har vi atter ressurser til å sitte 6 stk. og si vi mangler ressurser.
De gangene jeg som kontaktlærer har mistenkt behov for ekstern oppfølging har prosessen fra læringshullet ble oppdaget til byråkratiet for oppfølging var gjennomført tatt i snitt 5 mnd. det lille hullet er blitt et krater. Eleven er stort sett dømt til spesialundervisning resten av skoleløpet. Diagnosen er jo på plass. Timene er tildelt. Og det lille læringshullet har fått utfolde seg fritt et halvt år.
Jeg har aldri, som kontaktlærer, frivillig sendt en elev til miljøterapaut, sosiallærer eller helsesøster grunnet konflikter. Hva andre lærere tenker på når de gir fra seg den muligheten til relasjonsbygging med elevene fatter jeg ikke. For meg er det alfa og omega å bygge tette relasjoner til mine elever. Læring uten relasjoner er dødfødt. All verdens doktorgrader hjelper meg ingenting om elevenes relasjon er til miljøterapauten, helsesøstera eller miljøterapauten.
Jeg har søkt spesialpedagogikk for å kunne teste min hypotese om jeg kommer tilbake i et klasserom. Da vil jeg være spesialpedagog i et tolærersystem. En kjent nabo av meg hadde denne ligningen for lykke: kropp x ånd x flokk i andre. Er sitatet ukjent, så kan jeg røpe at Per Fugelli bodde i gata mi. Fugelli, min erfaring og forskning er veldig samstemt. Det å ta elever ut av klasserom i lenger perioder er å gi dem et handikap. Elever fryser gjerne ut elever lærerne isolerer. Elever som sliter så mye faglig at de plukkes ut av timene får også 30 meter tillegg på det sosiale når de kommer inn i timene igjen. De aner jo ikke hva som har skjedd siste timen.
Jeg vil være spesialpedagogen som tar utredningene fortløpende.
Jeg vil være spesialpedagogen som like gjerne tar ut klassens skolelys til høytlesing som klassen dyslektiker til stotring.
Jeg vil være spesialpedagogen som lærer urokråka og være hensynsfull fremfor å kjøre isolasjonslinja. Jeg vil være læreren som sitter i møter med fortvilte foreldre og kan bidra med konstruktive teorier fordi jeg kjenner avkommet deres godt.
Jeg vil være spesialpedagogen som kan tilrettelegge til elever som mangler vedtak også, siden jeg likevel vaker rundt i klasserommet deres og har god tid mens min klient jobber.
Jeg vil være spesialpedagogen som lar de mest sårbare elevene oppleve færrest mulig endringer. Har ofte undret meg over at de som trenger færrest endringer er de samme som må bytte rom oftest. Og det er de som oftest må over på plan B ved sykefravær i lærestaben. Er spesialpedagogen syk må de inn i klasserommet. Er kontaktlærer syk må gjerne spesialpedagogen vikariere, så da blir det også plan B, for elevene som har papirer på behov for strukturerte hverdager.
Jeg vil være spesialpedagogen som konstruktivt kan diskutere situasjoner med min kollega fordi vi begge opplevde samme situasjon.
Jeg vil være spesialpedagogen som har så god relasjon til mine elever at miljøterapeutene blir arbeidsledige.
Jeg håper jeg kommer inn på studiet. Har veldig lyst til å teste min hypotese om pedagogisk utdannelse som løsning på mange av utfordringene i skolen.