Jeg har en gammel skibag. Den er vel rundt 15 år. For noen dager siden hadde den en ny opplevelse. Den ble fylt med ski. Ikke mine ski, men lell, då. Trolig er det den eneste skibaggen som har sett flere skiraffer enn ski.
Tror egentlig skibaggen trivdes med å komme frem fra glemselen. Utrolig hvor mye støv en den hadde samlet. Jeg skulle frakte 5 par ski på lasteplanet på bilen. Eierne av skiene har et helt annet forhold til ski enn meg, så jeg fant ut at skibag var mer skånsomt for sålen direkte samkvem med spett og motorsag. Strengt tatt skulle eierne av skiene ha dem for å prøvesmøre dem. Eller noe. Det var i vert fall uaktuelt å stille uforberedt til første snøfall. Skjønte ikke så mye av det. Uansett var det gøy for skibaggen min å se ski.
Skibaggen har faktisk sett skiraffer. Og elefanter. Og bøfler. Og nå ski. Kan være jeg er den eneste i verden som har kjøpt skibag som forberedelse til Afrikatur? Følte det var en del lange blikk der jeg kom drassende med skibag Sør i Afrika. Nå visste trolig ikke glanerne hva en skibag er, men de glante likevel.
For de få av oss som padler med venstrevridd åre er det nødvendig å ha med egen padleåre dit vi drar på padling. Jeg tilhører selvfølgelig det knøttlille mindretallet som er vridd feil vei. Padlingen på Zambezi foregikk i 1 uke, mens ferien var 4 uker. Skibaggen fikk med andre ord oppleve mangt utenom padling. Padleuken var vel strengt tatt den kjedeligste uken for baggen. Da lå den sammekrøllet på et rom, mens vi koste oss med krokodiller og høye bølger. Mindre kos var det med myntene og mobiltelefonene som flagret rundt ørene på oss. Det var viktig å time padlingen i forhold til strikkhopperne. På mange måter hadde det nok vært lurere å tømme lommene før de hoppet, enn midt i hoppet, men…
Lurer på om skibaggen lurer på hva neste opplevelse blir.