I dag tidlig, eller nesten i natt vil jeg si, hadde jeg en fysioterapauttime på Hønefoss. For 10 dager siden virket det genialt. Kunne jo starte tidlig fra Valdres, ta timen i Hønefoss og få en god dag i Oslo. Vel. Planer holder aldri lenger enn den tiden jeg bruker på å legge dem. Jeg var i Oslo i dag og fikk en kjøretur tur-retur Hønefoss. En kjøretur i mørke, regn og skodde er aldri å forakte.
På tur ut fra Oslo tenkte jeg på hvor utrolig få folk det var ute i griseværet. Det bruker da å være langt flere på farten slik ca 07.30. Rett ut for Oslo S ble jeg stående på rødt lys. Det varte og rakk og jeg rakk akkurat neste røde lys, så det ble en stund i stillhet langs veien der. Stillhet gir rom for observasjoner. Jeg observerte bevegelser mellom trærne i parken der. Ved nærmere ettersyn var det mye bevegelse. Folk vrimlet faktisk rundt over alt. Men alle, absolutt alle, synes det er genialt å kle seg i mørke klær på en regntung skoddemorgen i mørke klær.
På bilturen hørte jeg et program om Tinder-svindleren. Journalistene som avdekket saken i VG ble intervjuet. De hadde blant annet spanet på svindleren i Munchen. Programlederen spurte om spionkurs tilhørte utdanningen deres. VG-journalisten lo og svarte nei, men bekreftet at de i det minste hadde kledd seg i svart for å være «usynlige». Jeg tenkte litt på min tid som «spaner» i halvkriminelle miljøer og nikket gjenkjennende. Svarte klær er genialt for å «forsvinne» i mørket eller mengden.
Jeg har en oransje jakke som har vært med meg i ¼ av livet mitt. Jeg er veldig glad i den. Selvfølgelig burde jeg kastet den for å hold samfunnets krav til bekledning, men jakka gjør det en jakke skal. Den får meg til å vise i billys, den holder meg varm og lommene er store og gode. Jeg vurderer faktisk ikke en gang og være trendy og kle meg i mørk jakke uten refleks for å vise at jeg henger med. Det er faktisk ikke i de moteriktige kretsene jeg har behov for å bli sett.