Da har jeg krasjlandet i Thailand. Heldigvis skjedde ikke krasjen med fly, eller bil for den del. Bortsett fra krasjen gikk turen som ventet.
Jeg har mål om å legge bort telefonen mye. I Thailand skal jeg øve på det. Jeg våget ikke legge igjen telefonen i Norge, da verden vil vi skal installere apper for alt. Jeg dro tidlig til Gardermoen i går. Det er lurt, når innsjekkingen for testen sin skyld skal gå uten telefon. Etter en del trykking på automatene som står for innsjekking fulgte jeg rådet fra maskinen og fant et menneske som kunne ordne dataene.
Vel inne på internasjonal sone senket jeg skuldrene. Når bagasjen er sjekket inn og sikkerhetskontrollen er bestått er det meste gjort. På flyet delte jeg treseter med en annen kar som ikke hadde betalt ekstra for sete. Litt rart å se på alle som betalte ekstra for å sitte trangt.
Mellomlanding i Dubai, med Emirates snakker vi ikke høyt om. Det var det tilgjengelige. Interessant at hadde det største utvalget av Tequila jeg har sett etter jeg var i Mexico befant seg på Dubai International airport. De har trolig ingenting mot å tjene penger på alkohol.
Flyturen fra Dubai til Phuket var av en slik art at jeg er klar for å sove nå. Passer for så vidt fint med Thailandsk tid som er mange timer foran Norge.
Utenfor flyplassen i Phuket sto minibussene på samme sted som sist. Booking og alt gikk greit. Vanen ble full og vi satte av sted. Plutselig stoppet sjåføren og vi måtte alle inn på et kontor for å fortelle hvilket hotell vi skulle på. Jeg hadde bare skrevet ned adresse, så det tok tid. Telefonen måtte fram og på. Airbnb ble gjennomsøkt uten at vi ble nevneverdig klokere, men de var sikre på Karon som destinasjon. Motet sank litt. Jeg brukte jo masse energi på å finne et hotell like ved «hytta» mi i Kata. Prisen ble også mye høyere enn jeg bruker på fordi jeg valgte hotell ut fra hvor jeg var kjent, også bommet jeg.
Gleden var stor da sjåføren kjørte og kjørte og erkjente at vi var i ferd med å komme ut av Karon uten å nærme oss gatenummeret. Til slutt stoppet han utenfor hotellet, og faktisk ganske akkurat der jeg forventet. Nå er jeg innlosjert på et rom med fantastisk utsikt over stranda, byen og dassen. Verandaen er perfekt til mitt formål. Er nok innenfor støysoner fra andre hotellgjester, men utenfor bystøyen. Men …
Jeg må bytte hotell i morgen. Data. Airbnb. Også meg. Det måtte jo gå galt. Og jeg er frikjent. Det er et reisebyrå som har spesialisert seg på å leie ut andres rom gjennom airbnb. Det kom på ingen måte fram i annonsen. Litt rart var det at en airbnb-vert leidde ut så mange rom, men det er jo mulig å slå seg opp på utleie. Hotellet her hadde aldri hørt om meg, men de hadde hørt om reisebyrået. Jeg fant jo annonsen etter litt fikling på telefonen jeg ikke skulle bruke. Hotellet ringte reiseagenten.
På min telefon tikket det plutselig inn mange meldinger. Fra en særdeles flat mellommann. Firmaet hans hadde glemt å videreformidle bookingen min. I morgen skal en taxi hente meg å kjøre meg til et enda bedre hotell som jeg skal flyttes til på noen andres regning. Sjøutsikten er visst enorm. Men det er en annen sjø, en annen strand og en annen by. Og jeg som allerede bor over evne fordi Kata by og verandautsikt var viktig for meg.
Heldigvis er det bumpene og svingene som gjør livet interessant.
I dag var jeg på favorittmassasjestedet mitt og favorittrestauranten min. Ble jo plutselig liten tid her, så måtte være effektiv. Blir sikkert bra på det andre hotellet, men det er en grunn til at jeg vender tilbake til Kata gang på gang. Og valget er gjort etter å ha sett mange plasser de årene jeg har loffet rundt i verden med ryggsekk.