Nå finnes det ulike definisjoner på å være rasist. Den opprinnelige å sette ulik verdi på mennesker basert på rase har de fleste glemt. Nå er jeg i bunn og grunn usikker på hva folk mener rasisme er. Det er egentlig en suppe av tolkninger som gjør det vanskelig å diskutere temaet.
Når jeg regner meg selv som rasist baserer det seg på tolkningen som mener det er rasisme å forholde seg på en annen måte til folk fordi hudfargen er annerledes. De siste årene har jeg tatt meg i rasisme ved flere anledninger. Siste gangen jeg tenkte over det var ved bivåning av Liverpool sin siste PL-kamp før VM-pausen. Den observante leser undres sikkert, da jeg ikke ser PL lenger. Men jo, jeg ser PL om det er sosiale grunner til å gjøre det. Og en kamerat og Liverpoolsupporter var i Oslo den helgen.
Vi, altså kameraten og jeg, møttes på en fotballpub. Vi var heldige å få plass ved et lite bord. Det sto en ledig stol der. Etter hvert kom det et vennepar med opprinnelse i et langt mer solfylt rike enn Norge. En av dem tok i bruk den ledige stolen ved bordet vårt, mens han andre måtte stå. Med et smil var han enig i at han var yngst og sprekest, så jeg satt med god samvittighet. Siden fotballinteressen har dabbet ble det snakket en del. Etter hvert fant han unge spreke en stol og tok med bort til bordet. Arsenal sympatisør var han, men ganske sympatisk like vel. Og vi kunne møtes i forakten mot Manchester City.
Norsken hans var god. Men det var tydelig at han Oslo ikke var oppvekststedet hans. Om han var hvit ville jeg garantert spurt han hvor han kom fra. Et «livsfarlig» spørsmål i denne settingen. Hadde han svart med et smil ville helt sikkert noen av de som sto rundt reagert på hans vegne. Jeg lyttet og lyttet, men greidde på ingen måte å plassere han på kartet. Skulle ønske jeg bare kunne være meg selv å spørre rett ut, men det å behandle alle likt er jo rasisme, så jeg måtte finne en omvei fordi han var mørk i huden, som etter min definisjon er rasisme.
I pausen på kampen, eller et helt annet tidspunkt sent i kampen, samme kan det egentlig være, da jeg bare vil si etter hvert kom det fram at han var fra en øy i Nordland. Språket hans røpet på ingen måte det, men han hadde med nok fra toneleiet til at jeg skjønte han var innflytter til Oslo.
Jeg kjenner det ergrer meg litt at antirasistene får meg til å oppføre meg ulikt mot folk på bakgrunn av hudfarge. For å låne en formulering fra aksjeverden: potensiell nedside ved å snakke med nye folk føles ofte større enn potensiell oppside, så det er like greit å investere i noe annet.