Jeg var hjemme en tur i går. Altså i Oslo. Det ble litt tid til overs mellom endt arbeidsdag og returen til Valdres, så jeg benyttet anledningen til shopping.
Jeg trenger en del speil i størrelsen ca. 5 cm x 10 cm til et prosjekt hodet mitt har tullet seg inn i. Kompassnåla ble stilt inn på Clas Ohlson på Oslo City. Der har de mye rart. Etter målbevisst tråling, mellom 3 for 2 av noe du absolutt ikke trenger tilbud, fikk jeg hjelp av en hyggelig betjent til å finne speil i feil fasong, i feil størrelse, i feil innpakning til helt feil pris. Jeg kjøpte ikke. Det er tross alt mange butikker i Oslo City, så optimistisk ruslet jeg videre. Kitchen og Nille ble gjennomsøkt uten hell. Jeg måtte reorganisere. Tenke. Det er sjelden jeg kjøper små speil. Tror det kan dreie seg om hvert 48. år. Jeg er inne på Oslo City langt oftere enn det. Jeg er faktisk litt kjent på senteret.
Var oppdaget jeg. Var kjent inne på Oslo City. Jeg fikk nok en gang bekreftet dinosaurstatusen min, men i det korte perspektivet ble jeg optimist. Målet var tross alt å kjøpe speil. Og i et kjøpesenter som har damer med dårlig selvbilde som hovedkundegruppe måtte da det være mulig å finne speil.
Jeg vil anslå tiden inne på Oslo City til 90 minutter. Jeg var innom en drøss av butikker jeg aldri har hørt om. I disse butikkene hadde damene mulighet til å bli både røde, gule og blå, men uten å se seg i et speil på 5 x 10 cm. Noen av de aktuelle butikkene greidde jeg ikke gå gjennom da nesa mi er ømfintlig for butikker som lufter en blanding av kamel, chanel og kanel.
Det grønne skiftet har tydeligvis truffet senteret. I det grønne skiftet skal alt være bærekraftig, og bærbart. Biler innenfor ring 3 er uglesett og sikkert snart forbudt. Utskiftingene av butikkene i senteret forteller meg at vi har kommet langt lenger enn vi tror.
Det var en litt trist dinosaur som gikk hjem uten speil. Jeg aner ikke husleien inne i Oslo City, men det er skremmende hvor stor industri jenter som vil pene seg er. Det kan da umulig være bærekraftig?