«Stolt produsent av gagns mennesker» sto det på en plakat som møtte meg da jeg besøkte Haugerud skole noen år etter jeg sluttet der. Plakaten hadde jeg hengt oppi min tid som lærer. Det var veldig inn med læringsplakater den perioden. Læringsplakater skulle henge på strategiske steder, så elevene lærte noe, eller ble minnet på noe. Plakatene mine fikk henge, for kollegiet og ledelsen ønsket påminnelsen.
En liten morsomhet. For moro googlet jeg gangs menneske og fikk opp bilde av meg selv. Dessverre manglet jeg rettighetene til bildet og turte ikke bruke det. Har tydeligvis snakket om gangs menneske før også 🙂
Gagns menneske er et uttrykk jeg fant i den overordna delen av forrige læreplan. Jeg leste det som et overordnet mål for skoleverket. Et mål over nasjonale prøver, eksamen, ordenskarakter, oppmøte, påkledning, presist oppmøte, og alt annet skolen har kjempefokus på. Mine kollegaer kjøpte ideen. Og det skulle jo egentlig bare mangle, siden ideen ikke var min, men hentet fra den overordnede delen av styringsdokumentet vårt. En del de fleste som bestemmer i skolen glemmer.
Til min undring ble jeg aldri utfordret på hva jeg legger i gagns menneske. Det er bra, for jeg kan ikke definere et gagns menneske. Til elevene sa jeg bare at karakterene deres var uinteressante. Jeg var interessert i deres karakter. Siden det er sant var det lett å leve opp til det.
I forbindelse med boka mi plager mangelen på definisjon meg litt. Som en talsmann for skolemålet å produsere gagns mennesker burde jeg gi en kort, klar og lettfattelig forklaring på uttrykket. Slikt forventes jo av mennesker som brenner for noe.
Grubling har medført en erkjennelse. Tolkningen bør være bred og diffus. Noe slikt som gagns mennesker er mennesker som er i stand til å takle livet sitt. Alle trygge voksne som møter barn og ungdom bør fokusere på overlevering av verktøy som gjør disse unge i stand til å takle livet.
I kveld har jeg gjenoppdaget en antikampsak fra min skoletid. Jeg er anti rettferdighet i skolen. Lærere er trolig den mest rettferdighetsopptatte yrkesgruppen som finnes. Heldigvis har rettferdighetsbegrepet blitt litt utfordret de senere årene. Rettferdighet er ikke lenger ensbetydende med alle skal ha likt eller starte likt. Individuell tilpassing er på moten. Likevel er det 30 % større sjans for ADHD for dem som er født i november og desember enn dem som er født i januar og februar. Skolen har en lang vei å gå for rettferdigheten er rettferdig.
Kanskje skal fokuset på rettferdighet i skolen fjernes helt. Verden er ikke rettferdig. Livet fordeler ikke nedturer og oppturer jevnt mellom mennesker. Egen skjebne kan bare til en viss grad bestemmes, men mye bestemmes av hvordan vi takler det uforutsette. Trolig er fokuset på rettferdighet å gjøre barna en bjørnetjeneste. Hvert individ bør forberedes på å takle livet som kommer.
Jeg skjønner skolefolk som sverger til fag og karakterer som måleenhet. Det er langt lettere å sørge for gode karakterer til elevene enn å klargjøre dem for et uoversiktlig liv.
