Kategorier
Ukategorisert

Luremusbloggen

Kjært barn har mange navn. Har jeg hørt. Tror ikke noe på det, for jeg har bare to. Luremus er det ene. Skjønner ikke helt hva det betyr, men har grublet ganske mye på det. Har kommet fram til et svar.

Jeg lurer veldig mye. Jeg lurer på det meste faktisk. Også er jeg ikke redd for å lure offisielt. Tror folk. De skulle bare vite alt jeg lurer på i det stille. Bullshitfilter er en ting. Finnes det hvitfrakkfilter? Luringer en holder for seg selv for å slippe hvit frakk og valium.

Mus er litt vanskeligere å skjønne. Men har lurt meg fram til dette med fargen. Jeg begynner å bli grå. Grå mus. Litt usynlig.

Luring krever energi. Energi påvirker hårsveis.

Er egentlig helt greit for meg å være en litt usynlig person som er kjent for å gruble mye. 

Når jeg tenker etter hadde jeg visst noen tilnavn i ungdommen også. Pysene på fotballaget kalte meg JernJørn. Min styrke i fotball var absolutt ikke brå retningsforandringer, så noen ganger krasjet jeg. Og da nødvendigvis med noen. For de noen som ikke delte mitt motto «smerte er en psykisk tilstand» kunne dette muligens virke noe brutalt. Opprinnelsen til navnet kom fra en slik.

HjerneJørn dukket opp noe senere. Det tror jeg er det samme som luremus, men før jeg fikk grå hår.

Populist ble jeg også kalt en gang. Av en ordentlig sinna fyr, som kastet jakken og skulle denge meg. Slagsmålet ble ingenting av. Min venn, som er betydelig lavere enn meg og en gang ble omtalt som snerten, avverget det. På den artigste måten et slagsmål er blitt avverget. Han knakk sammen i latter. Halvt stående, halvt liggende hikstet han fram: Jeg har hørt folk har kalt deg mye rart, men populist da gutt. Denne jakkeløse fyren skjønte han var gjort til latter og kneppet på seg jakken igjen.

Og kverulant har jeg blitt kalt. Mange ganger. Utrolig hva som dukker opp av minner når det dundres løs på tastaturet. Kverulant er en hedersbetegnelse. Predikant håper jeg ingen kaller meg noen gang. Kverulantens rolle er å få folk til å tenke seg om en gang til. Dessverre er jeg ikke fullt utlært på teknikkene, men øver hver dag. Predikantens oppgave er å få folk til å tro det «rette».

Joda. Når jeg bare får lurt litt, så har jeg visst flere navn. Kanskje det er noe i dette med kjært barn har mange navn.

Legg inn en kommentar