Påsken

Mine vekttall i KRLE har på ingen måte gått til hodet på meg. Men tror jeg har fått med meg noen småhistorier. Påsken handler vel om å komme seg ut av hulen sin og stå opp fra de døde?

Om det er påskebudskapet tror jeg muligens jeg traff. Først ble jeg dratt ut av hulen min og på opptur. Til Oppdal. I solveggen på hytta reflekterte jeg over mat og helseundervisningen på trinnet jeg hadde delansvar for. Mens jeg reflekterte laget mitt tidligere kollega mat. Og det var helt klart riktig å ta gruppen som hadde norsk, når vi hadde delingstimer der mat og helse var den andre delen. Noen mennesker er flinkere med mat enn Jørn. Få er dog flinkere til å spise.

Oppdal har noen fantastiske nedturer. Min mangel på støvallergi gjorde at alpinskiene kunne bli med i bilen. Sko måtte jeg leie i nedturanlegget. For å tilpasse skoene trengte de skiene. Av en eller annen grunn presiserte de at en ski var nok, siden de ikke hadde støvsuger tilgjengelig. Under spindelvev og annet fant de bindingen de lette etter. Alt var klart for en fantastisk nedtur.

Det gikk ikke lenge før lårene var stive som stokker, men jeg bet tennene sammen og ble med heisen helt opp. Restitusjonen, som er viktig når det trenes, hadde visst vart siden 2017. Men skikjøring er som sykling. Jeg punkterte tidlig. Og dagen derpå føltes det som jeg sto opp fra de døde.

Slalom er gøy, og Oppdal har noen morsomme bakker eller anlegg. Mens det var pause på 6 år før økten tirsdag ble det bare 48 timer til neste økt. Nå skal slalomstøvler kjøpes. Slalomstøvler kan muligens bidra til kortere vinter.

Etter noen fantastiske dager i Oppdal ble det en kort tur på Bukfyll.

Der var det elendig vær. Riktignok er det nok bare vi elvepadlere som regner slik. 20 varmegrader og skyfri himmel gjør jo at snøen fordamper. Det er noe dritt. Snøen skal smelte fint ned i myrer og tjern for å sikre oss vannrike elver utover våren og forsommeren.

Siste delen av påsken skulle tilbringes med utepils og dugnadsarbeid i Oslo, men. De eg skulle hjelpe kom i mål uten meg, og øl alene …

Male spikerteltet var på ingen måte en påskeplan, men det lot seg gjøre likevel. Slik delevis i det minste. Nå har jeg frigjort en del dager til våren. Kjedelig å være opphengt i en umalt vegg om snøen skulle finne det for godt å omforme seg til gode padleforhold.

Og jeg merker jeg snakker om padlesesongen som noe jeg skal delta i. Er jo nesten så en skulle tro skuldrene begynner å bli bedre. Blir spennende å se om jeg faktisk kom meg ut av hulen min og sto opp fra de døde denne uka.