Kategorier
Ukategorisert

Ka no?

Nå er det offisielt. Etter 40 år med kanopadling er jeg endelig kvalifisert som nybegynner. Vet ikke maks tillatte dybde for grunnkurs, men det var bra vannføring her i helgen. Litt over 200.000 1/2 vannflasker i sekundet faktisk. I grunnen er det greit å hode seg unna grunnene når det skal padles. Og det greidde vi.

Vi pakket kanoene med luft. For paking av kanoer sto på listen av ferdigheter et grunnkurs skal løre bort.

Vi fulgte kursplanen til punkt og prikke. Først lærte vi om kano. Vi hadde tre typer å velge mellom. En som svingte lett alle veier. Den var superartig. Spesielt når den svingte slik at bunnen kom opp. Heldigvis var ikke jeg i den da. Det var ingen andre heller, forsåvidt. De var i elva. På den måten kom inn på neste punkt. Vesten. Kjekt å få en gjennomgang av vesten jeg har padlet med i 2 år. Den flyter med meg inne. Mye annet kan sies om den også. Instruktøren synes det var litt vanskelig å legge ut i det vide og brede. Kanskje spesielt fordi store deler av elvekunnskapen hans er lært på turer med meg. Og han tror kanskje jeg blir krenket om han legger ut om den vide og brede vesten min.  

Kano, vest og åre sto på kursplanen. Hvordan denne playmohjelmen fikk rotet seg med er uklart.

Padletakene vi lærte i helgen har jeg terpet på i 32 år. Altså siden nybegynnerkurs mitt i elvekajakk. Riktignok mangler kanoåren dette årebaldet som sender signaler utover i verdensrommet mens det venter på sin tur til å være ned, men det fiskene ser er likt. Nå skal jeg bli skikkelig god på de takene. For å få kompetanse i de 9 grenene padleforbundet har laget våttkortstige for må jeg ha 9 grunnkurs. Siden Begna padleklubb er padleklubb og ikke kajakklubb kan det være på sin plass å ha kompetanse på alle områdene. Og kompetanse er klistremerker. Egentlig litt bra padleforbundet går for overfatisk opplæring og driter i dybdelæringen.

Jeg får litt assosiasjoner til søndagsskolen og stjernene jeg fikk der.

Etter terping av padletak kom den spennende delen. Kameratredning. Selve øvelsen var enkel, men det er jo alltid spennende å se om jeg har kamerater. Og det hadde jeg. Ikke så mange riktignok, men alle som var med på kurset var villige til å hjelpe en forlist kanopadler med vid og bred vest..

Krysstak var det gøye taket. Det bruker vi ikke i elvekajakk. Slik bortsett fra når instruktørspirer skal forvirres i instruksjonslæringen sin da. Krysstak viste seg å være veldig effektivt for å komme ut fra bakevjer med åra klar for hengtak eller støttetak på ønsket side. Krysstak sto nesten nederst på punktlista.

Nå gjennsto det bare å få med seg informasjonen som sto etter kulepunktene. Der sto det: padleaktiviteten avholdes på skjermet flattvann. Og vi som hadde storkost oss med fremdriftstak, bakovertak, sveipetak, J-tak og sidetrekk på raftingstrekket vårt.Uten å få vann over ripa. Godt vi er norske og ikke leser hele instruksjonen før vi setter i gang. Tipper 16 timer på flatt skjermet vann er fint for dem som aldri har prøvd padling før, men pack-raft og SUP grunnkurs ser jeg på som et nødvendig onde. Utfordringen blir å holde kjeft.

Og når grunnkursene er fullført begynner selve utfordringen. Det er nærmest umulig å finne kurs som tar en videre oppover kursstigen. Vet ikke helt hva som var målet til Norges padleforbund med våttkortstigen, men håper det var å drepe padleklubbene og overlate padleaktiviteten til DnT. For om det var målet har NPF langt på vei lykkes. Og jeg liker at folk lykkes med det de prøver på.  Selv prøver jeg bare å ha det gøy i elv. Og lykkes ofte. Slik subjektivt sett.

Legg inn en kommentar