Jeg tilhører livets harde skole på mange områder, altså en mann uten studiepoeng, men likevel sterke meninger om mangt.
I forhold til flom er det definitivt livets harde skole jeg har kunnskap fra. Gutterommet, som jeg har flyttet fra, ligger nå under vann for 4. gang siden huset ble bygget. Alle, inkludert de som bygde huset, er enige om kjellertabben. Å henge seg opp i den byggetabben er å slå inn åpne dører. I forhold til denne bloggen kunne jeg selvfølgelig gjort et poeng av byggesaksgodkjenningen. Kjeller i flomsone er godkjent av fagfolk. Men poenget er noe annet. Flomutsatt gutterom medfører at jeg følger med på reguleringen av vassdraget, og har en del kunnskap om det.
Kunnskapen livets harde skole har gitt meg kommer også fra min lidenskap elvepadling. Trolig var jeg i første eller andre turfølget som padlet/bar Sundheimselva, Mørkedøla, Vinda, Rotvolla, Aurdøla, Hølera, Bøvaelva og noen flere elver i Valdres. Kart for disse områdene er gransket, og vannføringer for vassdragene lærer vi padlere oss. Spesielt for elver som er interessante for flere turer. Bommer vi fullstendig på kartlesing eller vannføring når vi padler blir det en brutal eksamen for oss. Stryk på høyskolen og i elvepadling er ikke synonymer. Elvepadlere kan faktisk stryke med av dårlige forberedelser.
Foto Rescue 3 Norge.
En av mine bedre padlekompiser har skrevet guide for elvepadling i Norge. I slikt arbeid er noe av kunsten å forutse hvordan elva forandrer seg med endret vannføring. Ganske forutsigbart egentlig, da vann følger fysiske lover.
Elvepadling er ikke bare en lidenskap. Jeg har også tjent penger som raftingguide på Begna i 30 år.
Min oppvekst på flomutsatt gutterom i kombinasjon med elvelivet gjør at jeg uttaler meg selvsikkert som representant for livets harde skole.
For noen uker siden begynte værmelderne å frykte ekstremvær i Valdres. Flere faglærte meldte seg på. Ekstremvær var på tur. Flomfare, rasfare, sammenbrudd av infrastrukturfare var ventede konsekvenser av været. Denne delen av livets harde skole var helt enig. Kjelleren jeg vokste opp i ble klargjort for flom. Kunnskap fra 3 tidligere flommer gjorde denne forberedelsen nærmest til en lek. Da sammenligner jeg med første flomrydding som var et helvete. Noen lærer noe fra en flom til den neste.
Lørdagen før «Hans» satte inn gikk min frykt for storflom vekk. Takket være fagfolk. Sammen med en kamerat tok jeg en padletur på Begna. På lavere vannføring enn på lenge. De som regulerer Begna sa på denne måten til meg at flommen blir ikke så stor. Vi har stengt lukene. Flomtoppen har vi kontroll på. Alle mine medelever i livets harde skole ville åpnet lukene og kjørt på omtrent 330 m3 med vann de siste dagene før flommen. Proffene stengte igjen lukene. Noen uker tidligere raften medlemmer i Begna padleklubb på 290 m3. Lørdagen før flommen var vannføringen redusert til 98 m3. Nå tror jeg ikke åpning av lukene de siste dagene hadde medført stor forskjell på toppvannføring i Begna. Til det var vannmassene for store. Men jeg, og trolig mange med meg hadde nok tatt flomvarselet mer seriøst om fagfolk hadde agert som det skulle bli flom.
Pedagogen i meg, jeg tilhører ikke livets harde skole i pedagogikk, ønsker å tenke folk handler rasjonelt. Til tider stemmer det. Etter flommen har hjernen min surret rundt rasjonelle grunner til stenging av luker før flom. Jeg har funnet to. Den tredje rasjonelle forklaringen på stenging av luker er ufaglært sommervikar som eneste person på jobb uka før flommen.
Grunn 1: Det var behov for vedlikehold eller flomforberedelser som krevde lavere vannføring lenger ned mot Drammen.
Grunn 2: Med en stor ødeleggende flom har kraftselskapene skaffet seg et fantastisk godt argument for flere demninger. Stemmeberettigede vil nå mye lettere gå med på regulering av flere vann i Valdres. Ingen ønsker jo å stå imot tiltak som kan hindre ødeleggende flommer i fremtiden. Og det er jo sant. Kan alle vann i Valdres reguleres en meter kan enorme mengder vann holdes igjen ved neste flom. Men vi har jo nettopp lært at kraftselskapene holder igjen vann før flommer. Denne delen av livets harde skole betviler kraftselskapenes interesse for flomvern.
Men jeg har stor tro på kraftselskapenes interesse av flere vannmagasiner. Det øker jo mulighet til å tjene store penger alle år. Og hvilken økonomisk nedside har kraftselskapene ved en flom?
En ting har livets harde skole lært meg. Jeg kan stole på fagfolk. De vil nesten alltid gjøre det de tjener mest penger på. Og vi som går livets harde skole må betale.
