Det er egentlig bare en grunn til at jeg vender tilbake til Kata år etter år og det har absolutt ingenting med damer og gjøre, selv om uvitende tydeligvis tror jeg leter febrilsk etter noe slikt. Setningen, «du kommer vel hjem med Thaidame nå», har plassert seg fint sammen med ein skigard kan`kji vara evig på min møkkleiliste.
Det finnes damer som tar betalt for seksuelle tjenester over alt. De er mennesker, så jeg prøver å være høflig når jeg avslår. Tradisjontro ble det en del øvelse på det rett før avreise. Å gå strekningen fra Spikersuppa til Grønland i arbeidsklær på kveldstid gir overflatekunnskap om sexmarkedet i Oslo. For meg er det litt rart hvor mange som kan leve av å selge saker andre pusher gratis.
Jeg er analfabet på saltvann. Og i Kata øver jeg på å lese. I motsetning til Bondi Beach, Ipanema, Copacabana, Acapulco, Santa Monica, Cancun, Hurghada og andre strender jeg har besøkt inviterer Kata meg til bading. Folk flest tror meg ikke når jeg sier jeg er litt redd i vann. Men det er jeg. Heldigvis kurerer kunnskap langt på vei frykt. Etter lang trening kan jeg lese elvestrømmer. Mange tror elvepadling handler om å huske hvor steinene er. Det er feil. Vi leser strømmene som oppstår på grunn av steiner, hellingsgrad og annet terreng. Hvor strømmene fører oss og hvor lenge vi blir under vann er matematikk basert på fysiske lover. Hav har jeg ingen peiling på. Analfabetisme er ubehagelig for en som er nysgjerrig på det meste.
Nå har jeg ikke mye galt å si om min mor, men videoen hun leide til oss barna fordi det var en fisk utenpå kunne hun spart seg. De minuttene jeg så av haisommer gjør at sandrisling mellom tærne, lauv som flyter rundt og alle nærgående fisker er hai til det motsatte er bevist. Foreløpig er jeg ikke spist. Også finnes det brannmaneter, vannslanger, saltvannskrokodiller, giftige koraller, fisker med pigg på ryggen og … Nysgjerrighet er dumt i blant. Oppland er ganske trygt. Alle understrømmene der er kjente for meg. Understrømmer i hav skjønner jeg derimot lite av, bortsett fra at det er meningsløst å svømme mot dem. Jeg er trolig kald nok i hodet til å svømme på tvers om jeg først havner i havet, men … Hvorfor teste det ut? Kata er langrunn, men dyp nok til svømming. Den ligger i en bukt, med begge ender, og det endeløse havet er ikke der på grunn av en liten øy som gjør alt til et «lukket» område. Mitt saltvannsparadis, om slikt finnes da. De sier saltvann og sol er bra for psoriasisen. Jeg er ikke helt overbevist om det, men god mat, fullstendig avslapping, massasje, mangel på kuldegrader og hålke er bivirkninger kan jeg kan akseptere. Så får jeg heller leve med globetrotteranalfabetene som tror verden handler om damer. I motsetning til skigarden kan uvitenhet leve evig. Så får jeg jobbe med egen analfabetisme. Har med 9 bøker jeg kan slappe av med mellom lesetreningene.
