Alle vet hva middelaldrende menn flytter til Thailand for. Det lages sanger om det. Statistikker sier sitt. Avisene skriver litt om det til tider. Når jeg snakker med folk i Norge vet de mer om temaet enn meg.
Dette er min fjerde tur til Thailand. På et område skiller den seg veldig ut. Jeg har behov for mennesker. Noen å snakke med. Gjøre ting sammen med. Hjernen min slapper aldri av. det har den aldri gjort. Når innputtene blir for destruktive må den avledes. Og det er destruktiv for tiden. Innes ytre depresjoner? Hjernen forventer kollaps i NATO, kinesisk angrep på Taiwan, eskalering mellom Tyrkia og Hellas, elendige løsninger på klimakrisen, fortsatt nedgang i insekter og venner av dem og … Listen er lang. Oppi alt dette eskalerer AI. Et kjempeeksperiment.
Fotball. En sport jeg har sluttet å bruke penger på. Boikotter som underholdningsindustri. Den fotballen og underholdningsindustrien ble min inngang i det andre livet. Liverpoolkampene, og i går deler av Aston Villa – Arsenal, blir sett med venn(er).
Min venn og døråpner til det andre livet er iherdig Liverpoolsupporter. Thailand har vært hans hjem i mange år. Miljøet han vanker i oppfyller langt på vei mine fordommer. Innvandrermiljøer blir lett parallellsamfunn. Vi beveger oss rundt på puber eid av faranger. (Faranger er utlendinger). En del av dem er gift med thaier. Ekteskap som har vart i drøssevis av år. Når jeg skriver dem er det fordi dem inkluderer begge kjønn. Blandingsekteskap kan en jo mene mye om, men disse ekteskapene virker til å være temmelig likestilte. På ferien ser jeg også mange eksempel på «velstående» menn som har barn med langt yngre og vakre kvinner. Spesielt på stranda ser jeg det. Blant russiske ektefolk. Stranda er nærmest et fremmedord for de fastboende innvandrerne her. Stranda har de ikke tid til eller behov for å besøke. Min venn har pickelball, eller noe slikt, 3 dager i uka og billiardserie en 4. kveld i uka. I tillegg skal det jobbes litt, holdes orden i huset og sosialiseres. Sosialiseringen innad i gjengen, med bursdager, middagsselskap, høytidsmarkeringer og slikt tar mye tid. I tillegg kommer sosialiseringen med de faste turistene. Mange, slik som meg, blir gjengangsturister. Jeg er perifer i det andre livet. Andre, gjerne turnusarbeidere, rømmer vinterlandet og tar 4-5 turer hit i året og blir en del av det andre livet. Da blir det gjensynsfester og middager av maten som «smugles» inn fra hjemlandet.
Jeg liker billiard. Har spilt veldig mye de to dagene jeg har vært en del av det andre livet. Vi har beveget oss litt bort fra innvandrergata. Til andre puber med billiardbord og fotballskjermer. Unge damer, som mange tror Thailand handler om, er ikke til å unngå. Bardamer, av alle kjønn. De jobber som innpiskere. Hvor grensen for deres service ender sier ryktene mye om. Men de er hyggelige. I motsetning til selgere for Telenor og Eidsiva tar de hint. Og lagrer svaret. Hafslund har mye å lære her. Jeg hadde spart mange minutter i telefon om de lagret «strøm fra aggregat bak firmanavnet vårt», men de ringer heller opp hver uke. Like uvitende. Like pågående. Like overrasket over aggregatet. Bardamene er som regel allrighte billiardspillere og veldig gode i barspillet 4 på rad. Til min store glede. Jeg har jo slitt ut de fleste av mine norske venner når det kommer til spill.
Nå har jeg thaiboksing tre ettermiddager i uka, og er tilskuer på billiardturnering en gang i uka og ser Liverpoolkampene som starter tidlig. Med 6 timer tidsforskjell har Klopp og menneskene her ulikt synspunkt på tidligkamper.