Thailandsopphold er ingen dans på roser. Blåveis tilhører vel ikke rosefamilien?
I dag var min andre thaibokseøkt. Den gikk utrolig mye lettere. Var imponert over formstigningen. En stund. Til noen kom og korrigerte meg. Så var øvelsene blytunge igjen. Likevel. Fremgang har jeg trolig. T-skjorta hadde ikke sjans mot mine muskler i dag.
Trodde aldri jeg skulle tenke på disse bokseputene som koseputer. Det gjør jeg nå. Jeg fikk kose meg med de putene, mens de andre trente på hverandre. Brutalt rett og slett. Gleder meg til jeg skal få juling. I øyeblikket går jeg uavgjortkamper mot boksebaggen. Mulig jeg fikk gå mot sekken fordi vår kroppsfasong er mest lik.
Vil tyngdekraften presse brystkassa på plass om jeg poserer opp ned neste gang?
Jeg har ikke drukket 1 ½ liter vann fortere siden jeg satt fast i valsa i Mofossen i 1991. Knallhard trening i 30 varmegrader er varmt og knallhardt. Jeg trenger det så inderlig.
Når de harde øvelsene er slutt slapper vi av med 10 armhevinger. Husker ikke sist jeg tok 60 armhevinger. Vet det var onsdag, men husker det ikke. I det norske forsvar ville de 60 telt som null, og befalet ledd seg i hjel. Det hadde sikkert deltakerne på kurset her også gjort, om de ikke var opptatt med egne armhevinger. Men vi måler i fremgang. Gjør vi ikke?
Litt lærdom siden sist. Bokset i badeshortsen min. Slapp de bratte trappene til bungalowen for å skifte etter økta. Gikk rett til havs. For sliten til å flyte. Heldigvis tok flesket oppgaven seriøst.
Det verste med thaiboksingen er massasjen. På massasjestudioene etterpå. I dag gruet jeg meg. Med rette. Massasje er best når den trengs minst. Armhevingsmuskler som går fra dvale til 60 repetisjoner med store mengder vekt … Massasje gjør vondt. Og damene på salongen vet tydeligvis hva de driver med. De finner de vonde stedene, og blir der. Neppe flaks. Men utdannelsen for å bli massør er tre år, så vidt jeg har forstått.
Til min store glede responderer kroppen med ømme og stive muskler, og trolig bittelitt fremgang. Da er det bare å trene på og undre seg rundt hva kroppen har vært gjennom de siste årene. Kanskje er det bare psykisk. Resultatet av blodprøvene mine ble tydeligvis sendt med Follobanen, så de har ingen sett.