Jeg ble invitert på ett lønningstreff for et lærerkollegium som ikke er mitt. Mange hyggelige kjente er det i kollegiet, og sosial trening trenger jeg.
Lærerkollegier diskuterer skole. Og det er ofte interessant. Denne kvelden var intet unntak. Spesielt en diskusjon tok jeg med meg hjem. Tre unge lærere jeg ikke kjente diskuterte sjakk i skolen. Den ene ønsket å dra i gang tilbudet. Ut fra det jeg hørte var skoleledelsen også interessert i dette. Denne unge læreren ville vente, til hen var bedre i sjakk. Og her ble min nysgjerrighet vekket. Jeg ble nysgjerrig på argumentene for dette. Jeg er omdiskutert som lærer. Og i diskusjonen om denne unge læreren burde starte med sjakk tilhørte jeg atter mindretallet. De jeg diskuterte med var enige. Det var nødvendig å være ganske god i sjakk for å starte tilbudet på skolen. Jeg mente det holdt å kunne reglene. (Om det ikke er et eget mål å vinne mot elevene i sjakk da. Da er premissene noe annet)
Et av de mest brukte eksemplene på kunstig intelligens er jo datamaskinen som fikk spillereglene for sjakk og utviklet strategier på egenhånd. For meg er dette ekte intelligens. Alle mine tidligere elever har evnet å lage seg nye strategier ut fra reglene de har fått. Resultatene av strategiene har riktignok variert veldig, og tempo i forbedringen av strategiene … Men hjernen til elvene har visst tegn til kunstig intelligens, som nå er betegnelsen på å lære gjennom å prøve ulike strategier og se hva som skjer. LærerJørn har langt større tro på pedagogikk som får elevene til å teste ut noe og reflektere rundt konsekvensen, enn pedagogikk som predikerer hva som er lurt uten å gå inn på grunnen for det geniale i valget.
Jeg hadde nok startet med sjakk i skolen om elevene var motiverte og skoleledesen hadde ønsket det. Nå kan jeg ikke engang reglene for sjakk, men de finner vi. Og lesekyndige intelligente elever lærer jo av godt skreven regelhefter.
Ja til intelligens i skolen.
Kunstig intelligens i skolen?
Jeg ble invitert på ett lønningstreff for et lærerkollegium som ikke er mitt. Mange hyggelige kjente er det i kollegiet, og sosial trening trenger jeg.
Lærerkollegier diskuterer skole. Og det er ofte interessant. Denne kvelden var intet unntak. Spesielt en diskusjon tok jeg med meg hjem. Tre unge lærere jeg ikke kjente diskuterte sjakk i skolen. Den ene ønsket å dra i gang tilbudet. Ut fra det jeg hørte var skoleledelsen også interessert i dette. Denne unge læreren ville vente, til hen var bedre i sjakk. Og her ble min nysgjerrighet vekket. Jeg ble nysgjerrig på argumentene for dette. Jeg er omdiskutert som lærer. Og i diskusjonen om denne unge læreren burde starte med sjakk tilhørte jeg atter mindretallet. De jeg diskuterte med var enige. Det var nødvendig å være ganske god i sjakk for å starte tilbudet på skolen. Jeg mente det holdt å kunne reglene. (Om det ikke er et eget mål å vinne mot elevene i sjakk da. Da er premissene noe annet)
Et av de mest brukte eksemplene på kunstig intelligens er jo datamaskinen som fikk spillereglene for sjakk og utviklet strategier på egenhånd. For meg er dette ekte intelligens. Alle mine tidligere elever har evnet å lage seg nye strategier ut fra reglene de har fått. Resultatene av strategiene har riktignok variert veldig, og tempo i forbedringen av strategiene … Men hjernen til elvene har visst tegn til kunstig intelligens, som nå er betegnelsen på å lære gjennom å prøve ulike strategier og se hva som skjer. LærerJørn har langt større tro på pedagogikk som får elevene til å teste ut noe og reflektere rundt konsekvensen, enn pedagogikk som predikerer hva som er lurt uten å gå inn på grunnen for det geniale i valget.
Jeg hadde nok startet med sjakk i skolen om elevene var motiverte og skoleledesen hadde ønsket det. Nå kan jeg ikke engang reglene for sjakk, men de finner vi. Og lesekyndige intelligente elever lærer jo av godt skreven regelhefter.
Ja til intelligens i skolen.
Jeg ble invitert på ett lønningstreff for et lærerkollegium som ikke er mitt. Mange hyggelige kjente er det i kollegiet, og sosial trening trenger jeg.
Lærerkollegier diskuterer skole. Og det er ofte interessant. Denne kvelden var intet unntak. Spesielt en diskusjon tok jeg med meg hjem. Tre unge lærere jeg ikke kjente diskuterte sjakk i skolen. Den ene ønsket å dra i gang tilbudet. Ut fra det jeg hørte var skoleledelsen også interessert i dette. Denne unge læreren ville vente, til hen var bedre i sjakk. Og her ble min nysgjerrighet vekket. Jeg ble nysgjerrig på argumentene for dette. Jeg er omdiskutert som lærer. Og i diskusjonen om denne unge læreren burde starte med sjakk tilhørte jeg atter mindretallet. De jeg diskuterte med var enige. Det var nødvendig å være ganske god i sjakk for å starte tilbudet på skolen. Jeg mente det holdt å kunne reglene. (Om det ikke er et eget mål å vinne mot elevene i sjakk da. Da er premissene noe annet)
Et av de mest brukte eksemplene på kunstig intelligens er jo datamaskinen som fikk spillereglene for sjakk og utviklet strategier på egenhånd. For meg er dette ekte intelligens. Alle mine tidligere elever har evnet å lage seg nye strategier ut fra reglene de har fått. Resultatene av strategiene har riktignok variert veldig, og tempo i forbedringen av strategiene … Men hjernen til elvene har visst tegn til kunstig intelligens, som nå er betegnelsen på å lære gjennom å prøve ulike strategier og se hva som skjer. LærerJørn har langt større tro på pedagogikk som får elevene til å teste ut noe og reflektere rundt konsekvensen, enn pedagogikk som predikerer hva som er lurt uten å gå inn på grunnen for det geniale i valget.
Jeg hadde nok startet med sjakk i skolen om elevene var motiverte og skoleledesen hadde ønsket det. Nå kan jeg ikke engang reglene for sjakk, men de finner vi. Og lesekyndige intelligente elever lærer jo av godt skreven regelhefter.
Ja til intelligens i skolen.