Det jubles gjerne når yngre krefter kommer inn i styrer rundt omkring, enten det er politikk, bedriftsstyrer, idrettslagstyrer eller andre styrer. Jeg jubler ikke. Skjønner heller ikke hvorfor det skal jubles. Yngre krefter sier bare noe om fødselsår. Og alder er bare et tall.
Som raftingguide får jeg ofte spørsmål om barn er gamle nok til å bli med på raftingturen. Hvordan skal jeg vite det? Jeg aner jo virkelig ikke når man er gammel nok til slikt. Etter 33 år som elvepadler har jeg enda ikke knekt koden. Det virker nesten som glede av vannaktiviteter og trygghet i vann er fullstendig uavhengig av alder. Alder er bare et tall.
Tilbake til yngre krefter. Yngre krefter er genialt når gamle krefter er brukt opp. I en styresammenheng er yngre krefter fullstendig uinteressant. For min del riktignok. Jeg vil mye heller ha nye tanker. Om jeg er misfornøyd med de gamle tankene da. Yngre krefter med gamle tanker er jo strengt tatt bare en garanti for en ny lang periode uten forandringer. Og nye tanker er ikke avhengig av alder, men måte å tenke på.
Blogginnlegget her er inspirert av ett eller annet ungt politisk geni som tror verden ble skapt den dagen han ble født. Det ble den ikke. Samfunnet blir neppe bedre historieløse folk får styre. Han mener visst det er et nytt samfunnsproblem at unge gutter ikke får pult. Om det er et samfunnsproblem, så kan jeg ikke huske det som nytt.
Jeg har alltid tilhørt flere forskjellige miljø. I ungdomsårene var det mest fotballaget og vennegjengen min jeg var ute på byen med. Det var to veldig ulike opplevelser. Fotballspillerne hadde relativt stort fokus på sex og fyll, mens vennegjengen min var mer slik idrettsutøvere ideelt sett skal oppføre seg for å bygge form. Altså lite alkohol og få sene kvelder. Vi snakket lite om sex i vennegjengen. Derfor vet jeg ikke det som kommer nå. Det er bare antakelser.
Jeg antar, ut fra observasjoner og gjettinger, at de fleste av mine venner var jomfruer da de traff den de er gift med i dag. Nå er selvfølgelig ikke mine observasjoner gyldig forskning, men antall venner har gjennom hele livet vært stort. Stort nok til å med sikkerhet si at mange unge gutter ikke fikk pult på 80- og 90- tallet også. Den gangen var det heldigvis ikke et samfunnsproblem. Kanskje var det ikke et samfunnsproblem fordi vi lyttet mer til livsvisdom en yngre krefter på den tiden?