Minner dukker opp på de underligste måter. Torsdagskveld humret jeg og lo over minner fra to venner som gikk bort alt for tidlig. Dette skjer støtt og stadig. Det morsomme her er hvordan tankene kom denne gangen.
Historie 1: Jeg gikk over broen mellom Grønland og Bjørvika. Broen er nødvendig for å komme over sentralbanestasjonen.
I min barndom hadde vi ofte besøk av en slektning. Han var ofte på besøk hos sin bestemor som var naboen vår. Med dunder og brak listet han seg gjennom skogen for å skremme oss. Vi konsentrerte oss veldig om og ikke høre han. Han hadde stor glede av å skremme oss. En gang hørte jeg noen prøvde å være slemme med han. Da spurte de hvorfor han gikk på spesialskole. Han svarte elegant at det var nødvendig for å bli spesialist.
Aldri har jeg møtt noen som var så tvers gjennom snill.
I min barndom var jeg veldig glad i LEGO. Halve gulvet mitt (min mor vil nok si det er en underdrivelse) var fylt av LEGO. Landsbyen besto av sykehus, politistasjon, brannstasjon, postkontor, stall, vanlige hus, ridderborg, jernbanestasjon, helikoptre, biler, veinett etc.
Jeg kunne alltid se når min venn hadde lekt med LEGO-en min. Da hadde husene ulogiske overheng og utstikk i hytt og pine. Vinduene var gjerne plassert litt kreativt og takkonstruksjonene var nok beregnet på annet enn norske vintre. Av en eller annen grunn kom jeg på vennen min da jeg beskuet Barcode.
Historie 2: På kvelden torsdag prøvde jeg meg på kontorarbeid. Jeg åpnet en regning. 6 bompasseringen 22.02.2019. Ca 20 min mellom hver bompassering. Ingen purregebyr, eller inkasso. Rett og slett veldig treg utsendelse.
I en tid med girosvindel på høyt nivå må 6 bompasseringer på drøye 2 timer undersøkes. Litt etter litt begynte det å demre. Et lite søk i sosiale medier bekreftet mistanken. Kommunikasjonen med en venn kunne følges fra avreise i Trøndelag til ankomst Bagn. Vi var på rattkjelkeaking den 22. den 23. oppfylte vi min brors ønske om å knuse motstanderne i den lokale quizen. Den 24 sendte jeg en melding til min venn: Bruttern ønsker å vinne quizen i nabodalen også, så han lurer på om du kan ta deg en tur oppover neste gang den arrangeres.
Dessverre ble det aldri anledning til å vinne quizen i Etnedal. Ei heller fikk jeg fortalt at bommen registrerte oss selv om vi aldri passerte den, men parkerte på nedsiden.
Det er rart hvordan den fullstendig upraktiske arkitekturen i Barcode og en bomregning kan frembringe smil og gode minner.