Ved de to siste valgene stemte jeg ikke. Det er opplest og vedtatt at mennesker som ikke stemmer er lite samfunnsopptatt. Vi gjør visst heller ikke borgerplikten vår.
Jeg stemmer ikke. Nå har jeg likevel aldri hørt folk beskylde meg for å være lite samfunnsengasjert. Det kan selvfølgelig være fordi jeg mener noe om det meste, og leser nyheter mens folk flest bruker tiden på maskorama, ex on the beach, alle PL-kampene, bloggerne, bengalsk innebandy, førstegangstjenesten og andre opplysningsprogrammer vi vant da «TV-monopolet» forsvant.
Jeg diskuterer gjerne og er gjerne bastant på meninger jeg nødvendigvis ikke har. Det er jo interessant å høre motparten argumentere godt eller elendig for sitt syn. I ro og mak kan jeg tenke gjennom argumentene i ettertid. Noen ganger endrer jeg standpunkt i etterpåklokskapens navn, men vanligvis er det korreksjoner av noe jeg mente fra før.
På lørdag hadde jeg en kjempeinteressant diskusjon med en meget engasjert, og herlig selvuhøytidelig, politiker langt ute i venstrelandskapet. Mangt ble diskutert og deriblant mitt horrible bevisste standpunkt om å avstå fra borgerplikten. Manglende engasjement eller samfunnskunnskap ble aldri antydet som årsak til min manglende stemme. Derimot ble min frustrasjon mottatt.
Jeg diskuterte strømpriser på 90-tallet, men har ikke sett noen stemmemulighet som kunne unngå dagens situasjon. Skolepolitikken er elendig og ingen parti eller arbeidstakerorganisasjon har en politikk som vil endre det. Miljøverntiltakene har jeg minimalt tro på, mens jeg brenner for tiltak for miljøet. Innvandringspolitikken FRP får æren/skylden for kom under Stoltenbergregjering. Det var herlig å diskutere med noen som var politisk oppegående nok til å skjønne frustrasjonen.
Jeg ble utfordret på hvilket parti jeg hadde stemt på om jeg måtte stemme. Svaret mitt var helt ærlig. Måtte jeg postet en stemmeseddel hadde jeg tegnet sofaen min på den og puttet den i urnen. Min sparringpartner mente en blank stemme da var bedre. Vi drodlet rundt det. En blank stemme har ingen verdi.
Min kampsak er herved opptelling av blanke stemmer ved neste valg. De telles nok i dag også, men det gjøres ingen nummer ut av det. Om jeg kjører 20 mil for å stemme blankt eller dropper å stemme utgjør ingen forskjell. Jeg regnes inn i saccosekksitterne uansett.
Vi må ha tall som viser forskjell på oss som unnlater å stemme pga. engasjement og de som dropper å stemme fordi den nye serien av Kardashians tilfeldigvis ble sluppet på valgdagen og var umulig å legge bort.
Hjemmesitting er en langt svakere protest mot det politiske muppetshowet enn det en blank stemme er. Ja til opptelling og offentliggjøring av blanke stemmer på lik linje med partistemmer.