Kverulant

Kverulant er noe jeg ofte kalles. Senest på facebook i dag. Jeg tror faktisk kverulant er det jeg helst vil kalles, om noen først skal bruke noe annet en Jørn, eller du mister Damslora som noen ytterst få av de nærmeste vennene sier.

Jeg mislykkes ofte som kverulant, men heller mislykket kverulant en vellykket predikant eller populist. Kverulanten sin oppgave er å få folk til å tenke seg om en gang til, mens predikanten skal overbevise andre om sitt syn. Populisten vil bare skaffe seg makt ved å si det flest ønsker å høre.

Kall meg gjerne kverulant.

For noen dager siden diskuterte jeg manipulasjon med en venn. Hen mente folk som manipulerte var farlige. Jeg undret meg. Jeg er god til å manipulere folk. Skummelt god. Erfaring tilsier at jeg kan få sinna folk til å roe seg ned. Jeg kan få skulkere til å møte på skolen. Ved flere anledninger har jeg ført lengre samtaler med elever som visstnok ikke snakker. Disse tingene får jeg til ved bevist bruk at knep for å få et ønsket resultat. Jeg manipulerer. Helt bevisst. I min verden er manipulasjon et helt nøytralt ord. Spørsmålet er hva ønsket med manipulasjonen er. Diskusjonen gikk videre på at jeg ikke manipulerte fordi målet var noe annet enn egen vinning. Dette kverulerte jeg også på. Det er absolutt i min interesse at elever slutter å skulke, at sinna mennesker blir rolige eller stille ungdom begynner å snakke. Stakkaren jeg kverulerte med går nå inn i arbeidsdagen med en tvil, eller skal vi kalle det refleksjon, rundt manipulering. Må beviste strategier/knep for å oppnå et resultat være manipulering og er i så fall manipulering negativt? Jeg aner ikke fasitsvaret, men jeg elsker å kverulere.

Heldigvis har jeg etter hvert samlet sammen en gjeng av venner som liker kverulering. Med den ene kverulerte vi rundt fordommer. Konklusjonen ble vel egentlig at mennesker uten fordommer var lite opplyste. En fordom er jo noe vi gjør oss opp før vi har møtt noe. Et menneske uten fordom er jo følgelig et menneske som ikke har tenkt på noe den ikke har møtt. I slike tilfeller snakker vi om en meget snever verden. Jeg har 100 millioner fordommer, for å bruke ett barnslig tallbegrep. Verst er det når fordommene er langt bedre enn virkeligheten. Da blir jeg skuffet. Det folkelige er vel å kalle positive fordommer som forventninger. Forventninger er i likhet med fordommer på forventninger før vi møter noe. Kverulering er supergøy. Jeg elsker å være kverulant.

Det er forresten ikke gøy å være kverulant i møte med predikanter eller populister. De har jo ingen interesse av sporten å tenke en gang til.