I dag, som faktisk er i går ser jeg på klokken, var dagen for gastroskopi. For en gangs skyld sto jeg opp tidlig nok til frokost. Og det er jo genialt når det skal fastes. Husket merkelig nok det og droppet måltidet.
Ruslet tidlig opp til busstoppen. Fikk kastet meg inn på bussen som gikk sekunder etter min ankomst. Bare sekunder etter det igjen oppdaget jeg at venstre og høyre betyr noe andre steder enn i politikken. Bussen gikk feil vei. Jeg skulle stått på venstre side av veien. Eller høyre. Vet da f. Jeg skulle i vert fall stått på andre siden.
Vel fremme på sykehuset fikk alle besøkende utdelt munnbind og beskjed om å beholde det på under hele besøket. Spenningen sted. Gastroskopi med munnbind på. Det har jeg aldri prøvd før.
Jeg fikk en nål i armen. Sykepleieren som satte nålen hadde ved hjelp av nåler i armen laget en palme på underarmen sin. Heldigvis fikk ikke den palmen meg til å tenke på varme, strand eller Thailand. Jeg er heldig slik. Hjernen sporer aldri av.
Jeg fikk en bedøvelse og en slange tredd ned i halsen. Om det var effekten av bedøvelsen, eller en yrkesskade fra skigardsbransjen, vites ei, men jeg hørte masse sau i rommet. Etter hvert gikk det opp for meg at lydene kom fra meg. Det er greit nok å svelge en slange, men det kostholdet kommer ikke på favorittmenyen min.
Legen trakk opp slangen og fortalte meg … … …
Har flere ganger lurt på om leger har liten tro på bedøvelsen de bruker. Min virket. Hva legen fortalte fikk jeg absolutt ikke med meg. Han ga meg en lapp og sa hadet. Lappen har jeg ikke sett siden, men heldigvis så jeg en stol utenfor «operasjonsrommet». Tror jeg satt på stolen. Mulig jeg snurret på den, men statistisk sett var det korridoren som snurret. Satt der en liten halvtime på drøyt 30 minutter. Fascinert over effekten av bedøvelsen. Sjanglet meg til bussholdeplassen. Rusen var såpass at all tvil om høyre og venstre var borte. På bussen hang jeg i en gul stang til jeg plutselig var hjemme. Etter en time eller noe i senga var formen betraktelig bedre. Mulig det var dumt å sove bare 2,5 time natten før gastroskopi, men det går jo ofte bra ellers.
Utover kvelden snakket jeg med forskjellige mennesker som ringte. Ord i de samtalene hjalp til å rekonstruere ordene legen sa. Sakte, men sikkert er det på plass. Og diagnosen forklarer en hel del. Hele livet har jeg hørt at jeg er en vålebell, eller skravlekopp som det heter på nynorsk. Det er ikke rart. Lukkemuskelen har en skade.
Synes du det kommer mye dritt fra meg, så lev med det. Jeg har det svart på hvitt at lukkemuskelen er defekt. Tror jeg da. Må finne igjen lappen fra legen. Regner med det står der.