Nå har jeg nettopp kjøpt min andre bil for året. Den forrige holdt bare i 6 mnd. Heldigvis kostet den bare 28.000. Vrakpanten er 3000, så kostnaden ble 25.000.
Siste tilskudd i bilparken kostet 20.000. Mitt dyreste år, når det kommer til bilutgifter. Tror jeg.
I mars tok bilen min gjennom 10 år kvelden. EU-kontrollen medførte reparasjoner for omtrent det bilen var verdt, og det for å få den EU-godkjent. Reparasjoner for å få bilen til å gå kommer jo tillegg. Jeg regnet på verditapet, som var relativt lite på denne bilen. Bestefar solgte den jo for en hyggelig pris, og jeg hadde den i mange år. Verditapet ble omtrent 14.000 pr. år. Et fullstendig kostnadsregnskap for bilen har jeg heldigvis ikke, da hver reparasjon ble fortrengt så snart den var betalt. Uansett er nok denne bilen det billigste bilholdet jeg har hatt.
Jeg vurderte aldri ny bil, men flere av dem rundt meg anbefalte det. Ulempen min er at jeg har innsikt i min økonomi og selvinnsikt nok til å vite at bilen uansett ender opp som 1-seter i løpet av 14 dager og får sin første kajakkbulk i taket i slutten av april. Matematikken er også enkel. Kjøper jeg ny bil til 500.000 og vraker den om 10 år, så koster den 50.000 i året i verditap. Altså litt mer enn to biler til 20.000. Har jeg nybilen i 20 år koster den bare 25.000 i året i verditap.
Ny bil krever også kasko og et langt dyrere vedlikehold enn en bil til 20.000. For min del er ny bil uaktuelt.
Et alternativ jeg derimot vurderte var ingen bil. Begynte å tenke på hva jeg trengte bil til. Med leilighet 7 minutter fra Oslo bussterminal, 11 minutter fra sentralbanestasjonen og 4 minutter fra alle t-banelinjene i Oslo er jeg ganske mobil. Privat er det stort sett bare å komme meg på setra når jeg vil dit.
Elvepadling vil selvfølgelig bli vanskeligere uten bil, men ofte er vi tre og trenger bare to biler. De gangene vi er bare to som padler kunne vi sannsynligvis begge profitere på sykkel når bilen på toppen skal hentes.
Konklusjonen ble at bil må kjøpes pga. jobb. Var innom tanken firmabil, men da må jo firmaet ha førsterett på bilen de gangene jeg har fri. Og det er jo når jeg har fri jeg trenger den. Ideen om to firmabiler forkastet jeg også fort.
Et skummelt regnestykke meldte seg. Hvor stor andel av kostnadene ved livet mitt er knyttet opp mot jobb. Hva trenger jeg for å leve? Svaret på første spørsmål ble mye og svaret på det andre spørsmålet ble lite.
Økonomisk vil jeg komme godt ut av det ved å ta vikariater i kollektivavstand fra leiligheten i 3-4 mnd. leie ut det største rommet mitt hele året og leie ut det minste rommet der jeg bor i 5-6 mnd., mens jeg lever billig ett eller annet sted.
Problemet er at jeg er en dinosaur som liker å jobbe fysisk. Så får vi se hva jeg gjør når den nye bilen havarerer. Det er jo dumt å jobbe bare for å få brukt opp pengene også.