Jeg kjenner noen uvaksinerte. Jeg har lært mye av dem. Lurer jeg på noe om det norske lovverket ringer jeg dem. Trenger jeg råd om teknologiske nyvinninger ringer jeg dem. Har jeg problemer som verkstedene gir opp, så ringer jeg en av dem. Av de jeg snakker med årlig er de utvilsomt de mest oppdaterte.
Jeg hadde hørt om mnra-teknologien før coronaen kom, og gjett hvem som hadde snakket om den. Dessverre fulgte jeg ikke helt med. Selvinnsikten min har for lenge siden fortalt med at min kapasitet er alt for lav til å følge med og forstå alt de snakker om. Bitcoin, håpløsheten i fiberavtaler som er avleggs før de kommer, litumbatterienes arvtakere, og slik kan jeg fortsette med temaer jeg ikke husker, fordi kapasiteten min er for liten. Svikter kroppen min, så kan de fortelle meg hva legen kommer til å overse. Og det verste er at legene ofte er enige i at dette har de glemt.
På facebook ser jeg folk foreslå coronapass på polet, facebook og VG- sitt kommentarfelt, så vil nok alle vaksinere seg. Felles for mine uvaksinerte venner er tilværelsen som nærmest avholds og tilnærmet fravær på facebook. Kan heller ikke tenke meg at de har ofret et sekund på VG, eller VGs kommentarfelt. Fraværet fra polkø, facebook og VGs-kommentarfelt er for meg ytterligere bevis for et intellektuelt nivå som overgår meg med mange divisjoner.
Første gangen vi snakket om mnra hadde de tro på at den teknologien ville komme i løpet av 10-20 år. Husker ikke om de sa den var forsket på i 40 eller 50 år, men lenge hadde forskerne visst om muligheten uten å få til godkjente vaksiner. Flere seriøse forskningsmiljøer hadde gitt opp hele prosjektet, da bivirkningene visstnok var for store til at de trodde på gjennomslag. I den grad teknologien kan vise til resultater er det visstnok innen doping. Dessverre skal vi ikke kimse av krig, smugling og doping når det kommer til utvikling av ny teknologi. Jeg kan ikke befri meg helt fra sammenfallet mellom plutselig godkjenning av vaksiner og pandemi.
Når vaksinefundamentalistene reklamerer med en velutprøvd vaksine rister de (og jeg) oppgitt på hodet. Det er forskjell på 3 x1 og 1 x 3. Effekten på en person i 3 år kan ikke måles gjennom å se på 3 personer gjennom 1 år. Selv var jeg med på et vaksineforsøk på starten av 90-tallet. Jeg fikk med meg at en del uføre gikk til sak mot staten fordi de mente vaksineforsøket var årsaken til uførheten. Staten avfeide saken med for lang tid mellom vaksinen og uførheten. Et blogginnlegg i seg selv, men poenget er at jeg sliter med å anbefale folk å delta i vaksineforsøk etter å ha skimtet til vaksineforsøket jeg var en del av.
Vaksinefundamentalister som står fram og sier bivirkningen var et sårt stikksted i to timer ødelegger også saken litt for meg. Jeg ble litt tvilende til bivirkningsregistreringen når det plutselig ble oppdaget dødsfall i etterkant av Aztra Zeneca vaksinen fordi myndighetene i de aktuelle landene fikk beskjed om å lete etter det. Registreringen virker i bestefall veldig tilfeldig og ekstremt lite tillitsvekkende på meg. Sårt stikksted kontra dødsfall. Who cares.
Det ene året (2002) jeg spekulerte i aksjer knuste jeg Norges beste aksjemegler på avkastning, men aksjer og penger er kjedelig. Nå skal det sies at jeg ikke visste at jeg var flink før meglerfirmaet til denne «supermegleren» ringt og ønsket å forvalte pengene mine. De trakk seg stille tilbake når de hørte min avkastning. Poenget er ikke å skryte. Penger er og blir uvesentlig for meg. Nesten. (Et senere blogginnlegg avkrefter dette.) Poenget er at jeg har fulgt intenst med på aksjemarkedet en periode. Jeg blir skeptisk til at aksjer tilknyttet vaksiner er de eneste som stiger enkelte dager. Follow the money. En del folk er villige til å gjøre alt for penger.
Jeg er redd. Ikke fordi 8 % er uvaksinerte. Vi har vel bortimot verdensrekord i vaksinegrad. Frykten kommer av de prosentene som tror de landene som har bruker mer tvang og har lavere vaksinegrad er noe å strekke seg etter. Jeg er redd fordi folk viser til forskning fra Sør-Afrika og samtidig tar til orde for å dele befolkningen opp i oss og dem. Orker ikke diskuterer Sør-Afrika med slike folk, da de neppe kan noe som helst om landet.
Nå er jeg ikke spesielt bekymret for mine uvaksinerte venner. Det er såpass få mennesker de finner det verdt å snakke med at smitterisikoen er minimal. Jeg føler meg faktisk litt beæret over å være i kretsen de gidder å bruke av sin kapasitet på. Og de er såpass romslige at de på ingen måte sjikanerer meg for å ha valgt annerledes en dem. Jeg er redd massesuggesjonen blant en del av de 92 % vaksinerte. Heldigvis vet jeg at gruppen min, gruppen av vaksinerte skeptikere, også finnes. Som en brems for vaksinefundamentalistenes idiotiske forslag.