Jeg har vært i samme epoke hele livet, men registrerer at verden forandrer seg.
Her en kvelden var jeg borte hos bruttern og så Liverpoolkamp. Slik har det vært i mange epoker. Liverpool vant. Lite nytt med andre ord.
Jeg visste under hele kampen at det var noe jeg skulle spørre han etter, men først i gangen på tur ut kom jeg på hva.
Jeg trengte litt bomull. Dumt å kjøpe masse. Det blir jo bare gammelt. Jeg lurte på om han hadde bomull eller om jeg måtte kjøpe. Han svarte at han hadde neppe, men det er mulig vi har, altså familien. Så forsvant han. Og kom igjen med slik hvit greie vi fylte putene med da vi hadde tekstil på skolen.
Min forundring var stor og det viste tydeligvis, for han spurte om jeg skulle ha det. Jeg måtte svare som sant var at slikt trengte jeg ikke. Jeg skal jo male vinduskarmene.
Jeg er helt sikker på at han visste at bomull var hvit maling for 10 år siden. Rart hvordan han glemmer bare fordi han har fått barn.