En av verdens mest kjente fosser ligger slik halveis i Zimbawe.
Fossen padlet vi ikke, men det var elva som lokket oss dit. Zambezi er en opplevelse for oss elvepadlere. Enorme vannmengder og krokodillen er på langt nær det farligste med å padle elven. Skummeltoppen innehas av mobiltelefoner, bilnøkler, mynter og annet strikkhoppere synes det er genialt å ha i lommene.
Bloggen skal ikke handle om elvepadling, men om russere. Zimbabwe var under strenge sanksjoner da vi var der. Vi passerte en bensinstasjon der det sto linet opp omtrent 3 km med biler i drivstoffkø. De ante ikke når det kom drivstoff dit, men plass i køen var gull verdt. Inflasjonen i Zimbabwe var så enorm at det lønte seg å gå over broen til Zambia og ta ut penger i minibankene der, veksle dem til USD og gå tilbake til Zimbawe. Grensepasseringen kostet 10 USD. De innfødte beskrev inflasjonen slik: et brød ville stiger så fort i pris at beløpet som er nok til å kjøpe et brød når du gikk inn i butikken er for lite innen du kommer til kassa.
Men dette skulle handle om russere.
Vi bodde på et hotell av helt grei klasse. Vi forhåndsbetalte fordi kostnaden nok var mye høyere dagen etter. Det spilte selvfølgelig liten rolle for oss, da vi hadde tilgang på USD. Bassenget var et lite frekventert sted siden vannbehovet ble dekket i elven. Jeg husker likevel et bad. En familie på tre var ved bassenget. Jeg spurte mannen om noe som angikk politikken i Zimbabwe. Kroppsspråket hans røpet ingen interesse for å svare på spørsmålet. Men litt senere møtte jeg han i bassenget. Han sluttet å svømme. Bassenget var litt over en meter dypt. Vi ble stående å snakke litt. Jeg ble intervjuet om min nasjonalitet og grunn for besøket. Testen besto jeg tydeligvis. Mens han plasket med hendene i vannet, for å hindre lyden i å gå langt, fortalte han om livet i Zimbabwe. I blant snakket han seg fullstendig bort. Etter hvert koblet jeg disse avsporingene til passerende gjester. Min nye venn var tydeligvis livredd for angivere. Han kunne ikke fortelle hva som skjedde om noen tok han på fersken. De han visste om som ble tatt for «misnøye» hadde han aldri sett igjen.
På turer rundt i verden har jeg en del slike happeninger. Happeninger for oss privilegerte, men hverdag for andre.
Så til russere. I mitt hode har historien stor overføringsverdi til situasjonen i Russland nå. Jeg ser mange forventer at russiske idrettsstjerne og andre skal uttale seg tydelig mot Putin. For min del er det forståelig om de dropper det. De fleste mennesker velger livet.