Jeg kjenner at forakten for dem som styrer blir større og større. Hva om de begynner å gjøre tiltak som virker? Sannsynligvis ville jeg ende opp med hjerteinfarkt om jeg ble utsatt for noe slikt.
Denne helgen skulle jeg hjem til Oslo slik jeg bruker i helgene. Argumentene for bil som transportmiddel forsvant i løpet av torsdag og fredag. Fysioterapeuten som holder til noen kilometer fra E 16 ved Hønefoss var syk, så svippturen innom der ble avlyst. Temperaturen i Oslo er fortsatt for lav til at det haster å få utemøblene ned til verandaen og IKEA-turen kan vente. Jeg liker å være passasjer. Buss, tog eller fly går for det samme. Det å slappe av mens noen andre har ansvaret passer meg glimrende. Miljøperspektivet er også helt greit for meg. Det er lett å skjønne at det er bedre for miljøet å la flere mennesker bruke samme dieseltank. Trafikksikkerheten går også opp om antall kjøretøy etter veien reduseres. Valdresekspressen sin eksistens støtter jeg gjerne også. Jeg bestemte meg for buss.
Sjokket kom da billetten skulle betales. 430 kroner for en vei. Jeg var klar for buss og fulgte planen, men ser at jeg neppe har råd til å kjøre kollektivt hver gang jeg skal til Oslo. Mine vekttall i matematikk holder kun til undervisning opp til 7. klasse, men med den kunnskapen er det umulig for meg å få kollektivtransport til å lønne seg. Og det når jeg er alene i bilen, dieselprisene og parkeringskostnadene i Oslo er rekordhøye og det er inflasjon i bomstasjoner. Kan også legge til at jeg bor i gangavstand til bussterminalen.
Det aller verste med opplegget er å høre på politikere som skravler i vildens sky om tiltak for miljø, trafikksikkerhet, bomfrie veier, billigere kollektivtransport etc., og vite at det er fullstendig uten betydning hvem som styrer det. Same shit, new wrapping passer aldri bedre enn etter skifte av politikere.