Å nei, passet mitt er i Oslo. En ekkel måte å våkne på. Du har sikkert opplevd noe lignende. Min tordagsmorgen var slik. Heldigvis våknet resten av hjernen etter hvert. Vinjerock finner sted i Vang i Valdres. Det er innenfor Schengen. Pass er sjelden etterspurt.
Men tursekken min er i Oslo. Improvisasjon var nødvendig. Heldigvis er det et fagfelt jeg behersker.
Værmeldingen sa kaldt og vått, så metellsekken ble fylt med mye og tørt. Noen timer senere var lastebilen lastet med kajakker og padleinstruktører. Vi skravlet bort noen timer i stillhet. For min del er hva jeg gjør underordnet hvem jeg gjør med, selv om timer i lastebil er lange uansett selskap.
En stopp på turen ble det for å proviantere. Et genialt triks ble tatt i bruk. Jeg kjøpte en forferdelig vond sjokolade, og fortalte meg selv at den måtte spises før jeg kunne starte på de gode sjokoladene. Det virket. Har de gode sjokoladene enda. Og litt av denne.
Nybegynnerkurs i elvepadling er gøy. Vi gjorde nesten det samme 4 ganger uten å være i nærheten av å holde samme kurs. Deltakerne var jo helt ulike. I mangel på TV er synet av mestring det jeg digger å se på. Og nybegynnere som etter 3 timer padler ned stryk med en grad av kontroll føler mestring, og glede.
Vi instruktørene drakk lite øl og la oss tidlig. Ansvarlige kajakkinstruktører. Eller gamle? Jeg begynner nok å bli gammel. Snittalderen på festivalen er 27 år. Min mentale alder har gjort store byks under pandemien. En jente som danset heftig swing i t-skjorte fanget blikket mitt. Dessverre fokuserte hjernen på hvor utrolig kaldt det måtte være. Er det tegn på tidlig demens? Jeg tittet på damer før, men husker ikke årsaken. Kan ikke huske det handlet om bekymring for kroppstemperaturen deres. Håper hun ikke ble syk. Det var kaldt der.
Festivalarrangøren tok nok høyde for min demens. Det ene musikkinnslaget kjente jeg igjen. Trolig fordi artistene var de eneste på festivalen med lavere tall på fødselsattesten enn meg. Når de begynte å synge om krasafarin steinbu fant jeg det best å rusle bort til soveposen min. Kunne ikke ta sjanjen på å vente. Hadde jo ikke kart og kompass. Burde sikkert huks på sopass. Vi la oss før det ble for mørkt til å finne hjem. Jævla dumt, syns vel du?
Nå må jeg pakke ut av metallboksen. En helg i dørdrakt og sovepose krevde omtrent 1/15 del av alle klær jeg pakket.