I arbeidet med å få tankene på rett kjør er et tips å tenke mindre. Og tips for å tenke mindre er blant annet skiturer. I Oslovinterferien var jeg så heldig å bli bedt med på hyttetur langt av sted. Og for første gang på 4 år var skitur fristende. De tre siste vintrene har jo gått med til kneskade og frozen shoulder, så skiene har hvilt.
Spenningen var stor da de første stavtakene ble tatt. Skuldrene tålte det. Hodet ble mye lettere. Nok en sperre borte. Det er lett å undervurdere kroppens hukommelse. Jeg går mange runder med meg selv for å kjenne om smerten sitter i skuldrene eller hodet etter nye gamle aktiviteter nå. Og om smertene er av det gode eller dårlige slaget. Men nok om det.
Innover viddene i Trollheimen bar det. På glatte ski. Armene skulle jo testes, og hode hvile. Akkurat som det er mulig. Midt innpå vidda nedi dalen, der vi gikk to stykker mutters alene i stillhet fikk hjernen en utfordring. Hvilke 3 venner ville jeg stille med om det ble ølsmakerkonkurranse? Hvor kom det spørsmålet fra?
Heldigvis var spørsmålet lett å svare på. 3 navn kom fort. Og da burde jo alt være i skjønneste orden. Men ikke i hjernen min. Den kom jo på at jeg selvfølgelig måtte være på laget. Ikke fordi jeg er ekspert på malt eller humle, men fordi det var mitt lag. Nå er det snart 60 timer siden skituren ble avsluttet. Og jeg undres fortsatt på svaret. Håper en av dem er opptatt den aktuelle dagen, så det løser seg selv.
Hvordan får folk til og ikke tenke? Heldigvis er dette ufarlige tanker da. Selv om noen sier det er feil å tenke på alkohol i 60 i timer.