Hele tiden dukker det opp bilder på facebookveggen min. Noen av bildene minner meg på minner. I dag kom det et slikt bilde.
Bildet minner meg for så vidt på flere minner, men frykten jeg kjente da en gedigen afrikansk elefant kom rett mot meg der jeg sto mutters alene på en busslomme har jeg fortreng. Og det fortsetter jeg med. Et langt mer spesielt minne skal beskrives nå.
Det skjedde i de dager kumøkka skulle ut på jordet. Jeg var 16 år, og hadde selvtilliten til en. Ja, nettopp, 16-åring. Sommerjobb på største gården i bygda og greier. Traktoren jeg fikk kjøre var gedigen. Den gangen. Nå er den tredje størst på gården. Traktorene har faktisk eset ut mer enn meg de siste 30 årene.
Jordene var store og møkktanken liten, så møkkspredningen foregikk i mange dager. Til tross for at gården er flat, så måtte hengerhjulene stå midt i en bratt bakke når tanken skulle fylles. Høydeforskjellen i bakken var nok neppe med enn 40 cm, men den var særdeles strategisk plassert. Å få hjulene til å stå riktig i denne kneika når tanken skulle fylles var halve utfordringen og knapt det. Fra møkkjelleren kom det et rør. Dette røret stakk omtrent 4 meter ut fra veggen. Gårdens andre traktor fungerte som pumpe, slik at kumøkk ble fraktet ut gjennom røret. Bak på møkktanken sto det opp et rør. Det var gjennom dette røret gyllen ble spredt utover jordet. Når tanken skulle fylles måtte jeg rygge luka på toppen av møkktanken inn under enden på røret som kom ut fra veggen. Dette krevde sitt, da røret på toppen av tanken måtte lures forbi røret fra møkkjelleren og håndbrekket måtte trekkes på når hjulene på hengeren sto helt riktig plassert i denne vesle skråningen. Luka på toppen av tanken var ganske liten også. I tillegg forandret rører fra møkkjelleren litt vinkel når det ble trykk. For å si det enkelt var det mange ting å tenke på når hengeren skulle rygges inn til fylling.
På en av fyllingene på dag to sto sjefen ved traktoren som fungerte som pumpe da jeg kom inn for å lesse. Det er noget uklart hvorfor han var der, men når han først var der blandet han seg inn i ryggingen. Han ba meg rygge litt til. Den 16 år gamle verdensmesteren avfeide selvfølgelig beskjeden. Sjefen gjentok at jeg måtte rygge litt til. Jeg overhørte han. Jeg hadde tross alt rygget inn der 30-40 ganger de siste to døgnene. Jeg dro på håndbrekket, stoppet traktoren og hoppet ut. Jeg klatret inn i den andre traktoren og satte i gang kraftuttaket slik at pumpen startet. Møkkrøret hevet seg. Møkka klasket i tanken 10 cm bak hullet på toppen. Vannutblandet kumøkk er vått. Det sprutet utover begge traktorene. Låveveggen. Og sjefen min. Jeg fikk av kraftuttaket. Slukøret hoppet jeg ut av traktoren og tuslet bort til den møkkbrune sjefen. Han var totalt nedspruta i kumøkk. Han tok av seg brillene. To hvite rundinger skilte seg veldig fra resten av fjeset. Jeg ventet i frykt på hva han skulle si. Det som kom har brent seg fast i hukommelsen min. 4 ord var alt han sa før han ruslet i dusjen. De ordene var: tror du meg nå?